Monica Jensen

Dagene mine er ganske varierte, og denne uken har det blitt en del møter. Det er godt å komme seg ut å jobbe litt andre steder, samtidig så synes jeg det er helt herlig med hjemmekontor og få mulighet til å være tilgjengelig for familien samtidig som jeg er på jobb. I dag har jeg hatt møte her hjemme, og det er alltid veldig hyggelig. Tenne stearinlys, ordne i stand en enkel lunsj og få unna noen effektive arbeidstimer.

Nicklas var sjeleglad som fikk noen timer barnefri og kunne dra på trening, mens jeg synes det var litt ekstra koselig å kombinere jobb med en baby-playdate. Tre små på neeesten samme alder. Max var i hundre. Det var ingen tvil om at det var stas å leke på gulvet med noen på hans egen størrelse. Man skulle tro at man ikke fikk gjort stort med tre små barn som selskap? Det var dog ikke et problem. Vi fikk spikret og lagt en konkret plan for tiden før jul, og det kiler litt i magen av å tenke på det. Det er så givende og gøy å høre om andre sine mål, og hjelpe dem med å legge en konkret plan som de selv føler er oppnåelig og realistisk å følge. Sånt blir det gode resultater av!

Nå skal barna i seng og huset ryddes. Det er helt utrolig, men vi har ei lita frøken på 3 år som er helt vilt god på å rote. Hun spør oss faktisk, om hun kan få lov å gå på rommet å rote. Så glad er hun i å slenge alt mulig rundt. Det verste er at hun leker/roter i absolutt alle rom i hele huset. I dag er intet unntak, så nå ser det ut som lynet har slått ned her. Senere i kveld skal vi lage god middag og sette på en film. Rett og slett lade batterier og kose oss på en helt vanlig torsdag. Akkurat nå gleder jeg meg som en unge på julaften til det. Små gleder som gjør så mye :)

Åh, som vi har savnet å ha to stuer! Det er helt fantastisk nå som vi alle sammen har plass og mulighet for litt alenetid ved behov. Vi må ikke sitte oppå hverandre med mindre vi ønsker det, og det er ganske befriende nå som vi er en familie på fem, der barna vokser i rekordfart ;)

Kjellerstuen var ganske mørk og trist, så det eneste som sto i hodet på oss var å få den lys. Skape et rom som barna ville bruke uten at vi nødvendigvis måtte sitte der med dem, også nå som de er yngre. Vi rev opp gulvet, rev taket, malte vegger, fjernet en gammel parafinovn (og har nå tettet pipa - mursteinene skal males hvite), la nytt gulv og tak, la varmekabler og downlights. Det ble et helt nytt rom, og vi er såå fornøyde!

Enda mangler det bilder på veggene og litt andre småting (for eksempel en større TV - barna må se på tv med kikkert nå). Jeg har flere tanker om bilder som skal opp på disse veggene. Blant annet et bilde vi har med håndavtrykkene til barna fra de var 11 måneder, men vi må bare vente på minstemann sine håndavtrykk først. Jeg tenkte også å bestille fødselstavler av barna som kan pryde veggene i dette rommet. Alt av møbler er fra Ikea, og trekket på alle puter kan taes av og vaskes, eller lett erstattes med nytt trekk om vi skulle ønske/trenge det. Det er nesten et must på et rom som hovedsakelig er forbeholdt barna. Forrige uke huset rommet fem gutter på overnattingsfest. Det var stor stas!

Det er heldigvis ikke ofte jeg får blåmandagen slengt i trynet. Vanligvis er det faktisk min favorittdag, men ærlighet er viktig for meg, så her kommer det; denne høsten har slått meg skikkelig hardt i ansiktet. Med en stol. Kroppen spiller ikke på lag, men jeg fokuserer på det positive. Jeg kommer meg gjennom hverdagen uten sykmelding, takket være jobben min og muligheten til å styre dagene mine selv. Jeg har gode dager der jeg jobber mer, og så har jeg dårlige dager der jeg jobber fra sofakroken for kosens skyld. Denne perioden minner meg forøvrig veldig på hvorfor jeg takket ja til denne karrieremuligheten i utgangspunktet. Å kunne jobbe hjemmefra og styre dagene sine selv er gull verdt når høsten går på helsa løs, eller når man er trebarnsmor og ønsker å legge opp dagene etter deres timeplan i stedet for de faste arbeidstidene som følger med mange andre arbeidsplasser.

Jeg vet også veldig godt at jeg kommer meg over denne kneika også. Det blir bedre. Jeg må bare fokusere på det, fremfor å grave meg ned, og så må jeg ta meg selv i nakken når det gjelder kosthold og trening. I slike perioder får man så innmari lyst til å grave seg ned under dyna med sjokoladeplata på tvers ned i halsen, men det gjør dessverre alt bare verre. Så den dørstokkmila som er så uendelig lang om dagen må jeg rett og slett bare komme meg over, for jeg vet at alt blir bedre da. Såpass godt kjenner jeg kroppen min.

Så ja, blåmandagen slo meg overende, men i dag er det Tirsdag, folkens - og dette blir en fin dag! Jeg har satt av dagen til å fiffe opp kråkereiret, også kjent som hårmanken min. Så kontoret tar jeg med meg til frisøren, for i dag skal jeg kose meg med jobb og kaffe i frisørstolen, mens håret blir pleid, klippet, farget og stripet. Åh, så godt det skal bli. Man føler seg alltid hakket freshere etter en tur hos frisøren!

Så dere.. Lag dere en fin dag. Smerter eller ei. Det handler uansett mye om mindset :)

Er det ikke rart? Jeg har alltid drømt om å ha kjøkkenet som mitt favorittrom. Stedet der de gode samtalene kan skje over en kopp kaffe. Rommet som blir et naturlig sted for lekser eller litt formiddagsjobb. Slik har det blitt. Jeg elsker vårt nye kjøkken!

Fargekombinasjonene. Grå. Beige. Benkeplassen. Vinduet som vender ut mot hagen og gårdsplassen. Den enorme skapplassen. Krukkene fra Riviera Maison. Det shabby bordet fra Home and Cottage. Krystall-lysestakene. Ja, hver detalj faktisk. Det jeg dog har savnet er å gjøre rommet lunere, nå som det så raskt går mot mørkere tider. I går kom endelig roll-up gardinen på plass, og det ble med ett lunere. Her skal det nytes mange gode kopper kakao de neste månedene. Jeg tror jeg er litt forelska i dette rommet!

Vi trives så godt her. I dette huset. At det skulle føles som "hjemme" fra første natt hadde jeg aldri trodd, men alle har sklidd rett inn, og leiligheten har vi ikke savnet et eneste sekund :)

I´ve missed you!

Å skrive bloggposter til dere har vært min hobby siden før jeg ble gravid med Teo. Altså i over ni år nå. Det siste året er første året jeg har tenkt at jeg begynner å bli for gammel og at bloggen bør legges på hylla. Jeg tror det har handlet mer om tid, lyst og prioriteringer, fremfor alder. Jeg liker å ha mange baller i luften, men selv jeg har følt på en litt for hektisk tilværelse i 2016 - kanskje aller mest i topplokket. Når planene/tankene er så mange, bør man skrive lister. Det har jeg ikke gjort. Da er det vel ikke rart hodet har jobbet på høygir for å holde oversikt over barnas timeplan, oppussing, dåp, innredning, jobb, team og andre ting som hører hverdagen til. Året der Monica skulle gjøre alt på en gang, og tankene jobbet på overtid døgnet rundt, helt unødvendig. Det ble naturlig at bloggen ble nedprioritert.

Nå er jeg derimot på rett sted med meg selv igjen, og skrivelysten tar seg opp. Selvsagt hjelper det at noen av mine gode lesere har lagt igjen små spor den seneste tiden. Det gir meg inspirasjon. Så tusen takk! I tillegg har jeg begynt å skrive lister, haha. Det anbefales! Med en gang man får gjøremål ned i boka spredd ut på ukens syv dager, så senker skuldrene seg automatisk. Selvsagt er "meg-tid" notert ned i boka. Den hellige tiden. Det viktiste møtet. Tiden som betyr så mye for at jeg skal ha det bra med meg selv, klare å senke skuldrene, hente inn ekstra overskudd og ha mer å gi på hjemmebane. Den hellige tiden som alle mødre burde unne seg. Den er endelig tilbake i timeplanen min, akkurat slik den var før jeg ble trebarnsmor, og den utgjør definitivt en forskjell for meg :)

Hva gjør du kun for deg selv i løpet av uka? Er du en prioritet i ditt liv?

Alle har vel perioder der de føler seg litt ekstra slitne og kjenner at kroppen ikke spiller på lag? Da oppleves det meste som et tiltak, og det har en tendens til å utvikle seg til å bli en ond sirkel med giddalaushet. Det er ok å ha det sånn i perioder, men hvis dette blir et fast mønster som vedvarer, så er det visse varsellamper som burde lyse.

Før sov jeg minst åtte timer hver natt og våknet opp like trøtt. Natt etter natt. År etter år. Jeg trodde det var normalt, men det er ikke det. Ikke hvis jeg gir det kroppen min har behov for og trenger. Var jeg syk? Etter lang tids utredning fikk jeg omsider diagnosen fibromyalgi. En diagnose jeg ikke er alene om å ha. Skulle jeg bare innfinne meg med det? At jeg skulle være nødt til å kjempe meg gjennom livet med smerter og null energi? For i mine øyne er det et temmelig ræva liv!

Brått fikk jeg dog en wake up-call. Hva hvis jeg drar meg selv i nakken og gjør det jeg leser så mye om at kan hjelpe meg? Presser meg gjennom hodepinen, og gjennomfører en treningsøkt. Dropper sjokoladen og brusen, men i stedet får i meg næringsrik mat? Tar nødvendig tilskudd som omega3, d-vitaminer og annet snadder som jeg helt klart ikke får i meg nok av gjennom kosten. Noe skjedde på veien. Smertene forsvant og jeg følte meg bedre. Jeg erfarte at det finnes noe som heter uthvilt.

Nå er jeg tilbake nede i gjørma. Jeg vet hvorfor. En operasjon er et skikkelig setback for kroppen. Når den neste tiden går ut på å slite ut sofaen, proppe kroppen full av smertestillende, droppe trening og trøstespise junk - ja, da sier kroppen fra. Varsellampene begynner å lyse! Smertene er tilbake og energien er på bånn. Å trene blir dermed et tiltak, men etter fire dager med konstant hodepine, dro jeg meg selv i nakken og gjennomførte en treningsøkt her hjemme. Det er lettere enn å kjøre til treningsstudio i en annen by først.. Bein, mage og rygg - utallige øvelser som fint kan gjennomføres i egen stue. Ønsker man ekstra vekter kan man trene med en baby i armene eller frivekter. Svetten renner nedover ryggen, beina føles som om de skal svikte under deg - men vet du? Hodepinen forsvinner og kroppen blir fylt med en god, positiv energi. Man angrer aldri på en treningsøkt!

Jeg vet hva jeg må gjøre. Sånn for alvor. Nå er det slutt på unnskyldningene!

Det har vært mye sykdom denne høsten. Sånn er det når barna drar med seg basselusker hjem og de går på rundgang i familien. Spesielt minstemann har hatt sine runder, og da gjør det litt ekstra vondt i mammahjertet. I slike perioder er det godt å være to voksne hjemme. Nicklas er en fantastisk pappa, så i teorien kan jeg godt være borte fra morgen til kveld, men jeg vil ikke det. Jeg vil være hjemme med barna mine - spesielt når dem ikke er i form. Det føles betryggende og godt å være tilstede på slike dager. Allikevel, etter flere dager hjemme i sykebobla (den tredje helgen på rad faktisk), var det perfekt med en helg med fokus på jobb. Mange ser på det som tiltak med arbeidshelger, mens jeg derimot elsker det og gleder meg i flere uker i forkant! Perfekt var det også at lillemann ble frisk i siste liten, slik at jeg kunne senke skuldrene og nyte litt velfortjent tid med mine kjære kollegaer :)

I går var det duket for ledermøte, etterfulgt av en middag på Tre Glass i Ås. En utrolig intim og hyggelig restaurant. Anbefales på det varmeste. Der samlet vi et lite knippe kollegaer/teamledere. Mennesker jeg har blitt så glad i, som betyr så mye for meg, og som inspirerer meg på ulike måter. En perfekt avslutning på lørdagen!

I dag har det vært inspirasjonsdag. Som navnet sier; det er dagen der inspirasjonen bobler og motivasjonen virkelig blomstrer for fullt. Lære av de beste, få mange nye tips og råd, høre de samme ordene på nytt men fra ulike mennesker, få påfyll av kunnskap og faglige inputs, feire kollegaer, bli rørt og stolt når du ser mennesker du har coachet stå på scenen for å motta annerkjennelsen de fortjener så innmari. Det er rett og slett gøy og helt helt nødvendig med slike dager. Krydder i hverdagen og en ekstra dose energi, som man lever så lenge på! Jeg unner alle å være med på en slik dag!

I morgen sparker vi i gang en ny uke, og straks en ny måned. Jeg er så motivert for siste del av dette året. I 2015 sto opplevelser, reiser og personlig utvikling på planen. Vi opplevde flere verdensdeler, og skapte minner for livet sammen. I 2016 så har familie, barna, hus og hjem vært vår hovedprioritet. Et minst like flott år, men samtidig ganske ulikt det forrige året. Sånt liker jeg - at ikke hver dag og hvert år er helt likt. Skal hver dag se lik ut, og så skal man kalle det for et liv? Jeg elsker variasjonen og muligheten til å legge opp dagene og forme året etter familiens behov og ønsker. Jeg er spent på hva 2017 har å by på, men første reise er allerede booket. I april reiser hele familien vår på fem til Dubai. Vi drømmer også om både Las Vegas og New York. Cruise mellom Barcelona, Roma og Monte Carlo høres heller ikke feil ut. I tillegg så skal vi bli herr og fru. Straks skal jeg prøve brudekjoler og det hele føles mer virkelig. Nå begynner det virkelig å nærme seg. Vi gleder oss noe innmari :)

Jeg runder av her, for senga kaller, men jeg håper dere har hatt en fin helg også. Har skuldrene senket seg og dere har fått ladet opp til en ny uke? Satser på det! Vi sees plutselig :)

Kveldene er kalde, og mitt nye favorittsted er foran peisen i stua.

Tven er av, barna sover og mannen er på trening i skrivende stund. Her koser jeg meg, med mine egne tanker, mens stillheten fyller meg med en deilig ro. Det må være en form for terapi å sitte slik; titte på flammene og tenke. Vi alle trenger slike stunder, der alt annet legges bort og skuldrene senker seg. Jeg nyter det. Min form for kveldsmys!

Jeg jobber mye med dette om dagen. Det å leve i nuet og nyte de små tingene. Det er så himla viktig. For det er her og nå vi lever. Selvsagt er det greit å glede seg til ting som skal skje frem i tid, men vi må aldri glemme at det er nå vi lever. Vi må lytte til kroppen og magefølelsen, så i kveld gjør jeg det som føles best og mest riktig for meg; sitte foran peisen på lammeskinnet og bare kjenne på roen. Deilig!

"Det er så lenge siden vi har funnet på noe gøy sammen, mamma!" Dette er ord som kan komme fra eldstemann ved jevne mellomrom. Da sikter han til oss som familie - vi fem. Det er ikke alltid det stemmer når han sier det, for dette var ord som kom noen få dager etter vi kom hjem fra Mexico i fjor også, men denne gangen stemte det ganske bra. Det er lenge siden vi har kastet oss over de store opplevelsene. For i likhet med sin mor, så er disse barna helt ville etter reiser, opplevelser og det lille ekstra i hverdagen i form av action.

Nicklas og jeg satte oss ned en kveld og pratet. "Hva er det barna virkelig kunne tenke seg å gjøre?" Vi falt raskt på Østfoldbadet i Askim. Det er så ofte de spør om vi kan reise dit. Jeg prøver å utsette sånt i det lengste, og kan ikke huske sist vi var der, for 1. Jeg er ikke spesielt glad i å bade. 2. Jeg synes det er møkkete i garderobene og får mest lyst til å trippe rundt på tærne og kaste opp i munnen min når jeg er i garderoben, og 3. Bikini er ikke favorittplagget i månedene etter fødsel. Men nå skulle ikke dette handle om meg - vi skulle overraske dem. Dette var for deres skyld!

I går hentet vi dem derfor tidlig i barnehagen og på skolen. Faktisk var vi så ivrige at vi hentet Teo to timer før han sluttet på skolen, og måtte snu i skolegården og si at vi kom tilbake senere, haha. Det er ikke så lett å huske når de slutter på skolen når de uansett går på SFO hver dag ;) Barna visste ikke hva vi skulle, før vi parkerte utenfor Østfoldbadet. Da jublet de!

Nicklas tok med seg de to eldste i garderoben, mens jeg ga Max litt mat før vi også gikk inn i garderoben. Som jeg husket; våte hår og møkkete gulv. Jeg kledde av Max mens han hang over armen min, og trippet gjennom dusjen og videre ut i bassenget. Det var utrolig gøy å se barna (Nick passer under denne kategorien i dette tilfellet) kose seg glugg i vannet, skli på sklier, hoppe fra 3-og 5.meteren (Teo tar salto og er helt vill) og være i sitt virkelige ess. Til og med Mia hadde blitt mye tøffere nå, og utbrøt flere ganger; "Dette er fantastisk!"Max og jeg var i det varme bassenget i mellomtiden, og tok det i et veldig rolig tempo. Foruten om i Spania i sommer har han aldri badet i basseng, og han var ikke helt sikker på om han synes noe om det.

Vi gikk i garderoben før de andre, så fikk Max en flaske med melk og sovnet i vognen. En times tid senere kom resten av gjengen ut av garderoben. I total lykkerus og full av takknemlighet! De storkoste seg! Vi avsluttet dagen med middag på Østfoldbadet, før vi kjørte hjem og fikk ungene i seng. Fornøyde etter en lang og super dag!

Å kunne gjøre sånt på en helt vanlig Tirsdag gjør det hele mer spesielt. Det var også deilig å ha nesten hele bassengområdet for oss selv. Fornøyde barn = fornøyd mamma :)

Søndag formiddag fløy jeg over til Stavanger. Et lite sprang ut av komfortsonen igjen; på reisefot helt alene. Heldigvis gikk jo det over all forventning, til tross for ei lita dose med flyskrekk. Jo mer jeg reiser, jo mindre redd blir jeg - og det er jeg glad for, for jeg ønsker ikke at frykten for at flyet skal ramle ned skal hindre meg fra å oppleve verden. Uansett, i Stavanger hadde jeg flere møter på agendaen. Jeg har team spredt rundt i hele Norge, og selvom mesteparten av oppfølgingen fint kan tas via skype eller facebook, så er det veldig fint å møtes når muligheten byr seg. Så på Søndag gjennomførte jeg fire effektive møter, der samtlige fikk resultater der og da. Det er veldig gøy at veiledningen jeg gir gir så gode resultater!

På mandag skulle topplederene i Norge samles for et nytt møte. Vi møtes noen få ganger i året, enten i Oslo, Stavanger eller Gøteborg. Det er alltid like givende og gøy. Ja, jobb er himla gøy, og det er kjempegivende å få utvikle seg som leder og omgåes en gjeng positive mennesker med ambisjoner. Det at samtalene handler om mål, global business, hvordan bli en bedre leder og utgave av seg selv, fremfor sladring og shitsnakk som det er i så mange andre miljøer - det liker jeg, og det sørger for at bagen med positiv energi fylles opp :)

En natt på hotell uten barn. Greit, det er jobb, men vi får alltid tid til litt pleasure også, i form av gode middager på restaurant, sosiale kvelder, masse latter og noen små glass vin. I tillegg får jeg en hel dobbelseng for meg selv, der ingen kan vekke meg både en og tre ganger i løpet av natten. Jeg ser på slike jobbreiser som tidenes husmorsferie for å være ærlig, og det nytes. Jeg la meg med et smil, tittet på klokken og så at jeg hadde hele åtte timer til å sove ut på. Slik ble det ikke helt. Det er uvant og ikke ha Nicklas ved siden av meg i senga, så jeg brukte de tre neste timene på å finne en god stilling, før jeg pæsa helt ut. Våknet opp trøtt som en strømpe, og kavet meg inn på badet for å ta en kjapp dusj før frokost. Heldigvis kom energien raskt så fort jeg møtte flere av teamlederne i teamet mitt nede i restauranten. God start på dagen!

I går kveld kom jeg hjem til familien min igjen. Det er veldig godt det også. Jeg føler jeg får det beste av to verdener; karrierelivet med alle utfordringer og gleder, og mammalivet der jeg er hjemme og tilgjengelig for barna 100% i hverdagen. Så takknemlig for det!

Jeg hadde aldri trodd at min fremtid skulle være i Network Marketing.

Tilbudet har jeg fått mange ganger før fra ulike selskaper. Mulighetene som ligger i network marketing har selvsagt vært spennende, men produktene har ikke tiltrukket meg såpass at jeg har valgt å ta steget videre. Det var annerledes når jeg ble tilbudt en jobb under paraplyen Forever Living Products.

Produktene kjente jeg til fra før. Bestemor hadde sverget til propolis i så mange år, venninnen min hadde vokst opp med produktene, mamma hadde drukket aloe vera til og fra, og aloe vera planten visste jeg var blitt brukt inn-og utvortes i tusenvis av år med gode referanser. Jeg erfarte også selv at aloe vera gel var et must for at jeg skulle ha en god livskvalitet. Jeg bestemte meg for å ta en nærmere titt på selskapet bak produktene.

Et gjeldsfritt og privateid selskap. I kontinuerlig vekst i over 35 år. Private økologiske plantasjer. Gode arbeidsforhold for alle ansatte, der selskapet blant annet sørger for skoleplass og utdannelse til de ansattes barn. Veldedighetsorganisasjonen Forever Giving, som hjelper utallige mennesker rundt om i verden. Flere kvalitetsstempel og sertifiseringer. Det mest anerkjente direktesalgsselskapet i Norge. Ingen store summer å investere. 90 dagers tilfredshetsgaranti til kunder. 365 dagers returrett for deg som forhandler. Et profesjonelt støtteapparat i ryggen som gjør alt for at DU skal lykkes. Hverdagsprodukter til hele familien der målgruppen er alle. Fantastiske incentives. Og ikke minst en imponerende markedsplan, som er så rettferdig som den kan bli. Ett ord; wow. Jeg ble solgt!

Nå har det gått tre år, og jeg er lidenskapelig opptatt av jobben min. Jeg brenner for produktene, jeg elsker min arbeidshverdag og jeg synes det er utrolig givende å kunne være med på å gjøre en forskjell for så mange mennesker som søker det lille ekstra i livet. For mange er denne muligheten lifechanging. Akkurat slik den også var for meg. Jeg er glad for at jeg takket ja. Aldri i verden kunne jeg forestille meg at denne jobben skulle gi meg så mye glede.

Veldig mange uttalelser bunner i uvitenhet. Jeg har hørt flere av dem når det gjelder min jobb, men så har jeg valgt å snu det ene kinnet til og gå videre. Bruke energien min på det positive, og overse det negative som ikke genererer noen ting til mitt liv. Nå slo det meg derimot, etter tre år som forever business owner, at jeg kunne lage et aldri så lite "fleip eller fakta"-innlegg. Just for fun :)

Du må investere masse penger i produkter for å starte opp?

Fleip. Jeg anbefaler alle å starte opp med våre bestselgere, og dermed få fordelene som hører med denne pakken, men hva du ønsker å starte opp med er 100% opp til deg. Det finnes ikke et minstebeløp.

Du kan risikere å tape penger?

Fleip. I Forever så er eneste alternativet å tjene penger. Du som forhandler har til og med 365 dagers returrett på et eventuelt varelager hvis du skulle se at dette ikke er noe for deg allikevel. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan noen klarerå tape penger når man jobber med dette.

Du må bruke produktene selv?

Fakta. Å anbefale produkter videre som du ikke bruker selv, er så og si umulig. Vi jobber med hverdagsprodukter, som såper, kremer, hudpleie, tannkrem, husholdning, m.m. Du må bruke produktene, bli kjent med dem, og så anbefale dine favoritter videre. Veldig enkelt og veldig gøy. Vi anbefaler jo produkter til andre hele tiden uten å tenke over det, så dette er ikke nytt for de fleste :)

Vi jobber kun med aloe vera?

Fleip. Vi har et bredt produktsortiment, der målgruppen er absolutt alle. Hovedingrediensen i mange av våre produkter er aloe vera, som er verdens beste hudpleiende ingrediens, men vi jobber med hverdagsprodukter som kan brukes av hele familien.

Det er kun de som startet opp for mange år siden som tjener gode penger?

Fleip. Det handler ikke om når du startet opp, men hva og hvordan du jobber. Mange har begynt å jobbe som FBO de seneste månedene/årene, og tjener allerede mer enn de som har jobbet med dette i 10-20 år. Så der knuses også påstanden om at det kun er de på "toppen" som tjener penger. Jeg for eksempel tjener mer enn flere i min upline, og jeg har jenter i teamet mitt som tjener mer enn meg :)

Det er store penger å tjene i Forever?

Fakta. Det er mange mennesker bare i Norge som har dette som sin fulltidsjobb, og flere som tjener sekssifrede månedsbeløp takket være denne muligheten.

Markedet er mettet?

Fleip. I Norge er vi ca 4000 ordreaktive forhandlere fordelt på over fem millioner mennesker. Markedet er enormt, og fortsatt er det store deler av landet som enda ikke har hørt om våre produkter. Vi jobber med å nå fram til alle :)

Forever er et pyramideselskap?

Fleip. Pyramidespill er strengt forbudt i Norge. Forever Living er det mest anerkjente direktesalgsselskapet i Norge, og har eksistert på verdensbasis i 38 år, og i Norge i over 18 år. Vi jobber i en voksende bransje, som vil bli mer og mer populær og akseptert de neste årene. En ukjent bransje for mange, noe som forklarer skepsisen, men 100% lovlig og profesjonelt.

Står du fritt til å styre dine egne arbeidstider?

Fakta. Her er du din egen sjef, og kan selv velge når og hvor du skal jobbe, men får være en del av et profesjonelt team som gir opplæring, støtter og veileder ved behov. Det første året mitt som FBO var jeg hjemmeværende mamma, og jobbet kun på kveldstid når barna sov. Å erstatte TV-tid med jobb var en selvfølge for at jeg skulle få bygget opp min drøm og framtid.

Har kundene garanti på produktene?

Fakta. Vi tilbyr en helt fantastisk og unik fornøydhetsgaranti, der kundene alltid vil stå igjen som vinnere. 90 dagers fornøydhetsgaranti - fornøyd eller gratis. Det sier mye om kvaliteten på våre produkter. Vil du se nærmere på dem kan du ta en titt i nettbutikken min: myaloevera.no/monicajensen.

Er aloe vera et nyttig kosttilskudd?

Fakta. Det er over 10 millioner mennesker som starter hver dag med en shot aloe vera gel. Dette er det mange gode grunner for. Det tok nøyaktig en uke fra min første aloe vera shot til jeg visste at dette var noe jeg skulle drikke hver dag for resten av mitt liv. Da tok jeg valget om å starte opp som Forever Business Owner selv. Dette produktet ville jeg dele med flere, da jeg kjenner mange som har behov for det i sin hverdag. På min første dag som forhandler solgte jeg ut over 18 dunker aloe vera. Etterspørselen og behovet var og er stor!

Nå sitter jeg i stua og skriver til dere midt på svarte natten. Trøtt som bare det, men jeg har en liten pøbel i hus som oftere og oftere er oppe og rangler på natta. Med et stort rampete smil om munn. Jepp, jeg prater om Max. Han blir fin ;) Heldigvis er han bare i godt humør, og jeg får som regel mulighet til å hente inn litt søvn, så enn så lenge klager jeg ikke. Spør meg igjen i helgen når jeg er alene med tre barn, mens Nicklas er i Danmark. Da kan det være jeg blir hakket mer frustrert ;)

I går var det endelig på tide å prøve brudekjoler. Jeg har utsatt det, og tenkt at det er så himla lenge til bryllupet at det ikke er noe poeng å tittet på kjoler enda, helt til det gikk opp for meg at ventetiden er ofte på flere måneder og at det derfor kanskje kan være lurt å ta seg en titt snart :) Jeg hadde booket prøvetime på Kristins brudesalong på Bygdøy Allé. Mine tre(!) forlovere og mamma ble med meg inn. Veldig koselig at alle fire hadde mulighet til det.

På jakt etter kjolen

Jeg hadde på forhånd sett for meg hva slags kjole jeg ville ha. Det var så godt som spikret, for den hadde jeg siklet på lenge. Det blir noe annet når man prøver dem på.. Jeg prøvde diverse fasonger - alt fra bløtkake til helt tettsittende. Den herlige dama som hjalp meg sa at jeg måtte prøve alle fasonger, bare for å ha gjort det. Det er litt vanskelig å se hvordan kjolen blir på deg, for de har kun en størrelse du kan prøve. Enten alt for stor eller for liten. Man må altså til en viss grad visualisere seg fram til hvordan den vil se ut når den er skreddersydd til din kropp.

Etter å ha prøvd noen kjoler, tok jeg på meg en kjole jeg aldri før har sett på. Perfekt over brystene og ryggen, men ellers ganske trang. Den var liten i størrelsen. Hvis jeg så bort ifra det faktum at jeg nesten sprengte kjolen, så falt jeg for den. Sånn skikkelig. Publikumet mitt sa seg enig; dette var kjolen og den var veldig meg. Salongen ringte til skredderen over veien og han kom og tok en titt. Jeg vil forandre litt på snittet på kjolen blant annet, og han sa at det ville la seg gjøre. Så nå er kjolen bestilt og betalt, og jeg kjenner sommerfuglene flyr løpsk i magen. Har jeg virkelig funnet kjolen etter kun én prøvetime?! Så for meg en eviglang jakt etter den rette kjolen, så nå er jeg nesten stressa over at jeg fant den så fort, haha. Jeg håper skredderen får den akkurat slik jeg ønsker den, for da blir den helt perfekt :) Spent!

Inngangen til salongen

Det ble brått så virkelig. Om ikke alt for mange måneder skal jeg gifte meg, og Nicklas skal bli Herr. Kongsness, høhø (vi har noen diskusjoner rundt dette)! Det er godt å kjenne forelskelsen boble i hele kroppen på slike dager. Tre barn, en hverdag med mye på timeplanen, våkne barn mitt i beste leggetid.. Det er ikke så mye tid til å være kjærester om dagen dessverre. Da er det ekstra godt å kjenne på forelskelsen, prate om det kommende bryllupet, lese de søte meldingene som tikket inn på telefonen når jeg skrev at jeg hadde funnet kjolen og ikke minst få gitt han et ordentlig kyss for første gang på et par dager, takket være omgangssyken.

Om ca tre måneder ankommer kjolen min salongen, og da reiser jeg inn igjen for å prøve, måle og forme den slik jeg ønsker :)

Der sovnet Max, og det er endelig natten her i huset. Drøm søtt!

Da var det på tide å vise dere minstemann sitt soverom. Han bor vegg-i-vegg med oss, men har fram til nå sovet på rommet vårt. Han flyttet på eget rom helt spontant for tre dager siden. Pappaen har "truet" med å sende han på eget rom en stund, men hver gang han har sagt det, så har Max flyttet nærmere og nærmere mammaen sin. På et tidspunkt var jeg nesten redd han skulle flytte inn i magen min igjen. Uansett, på fredag tok jeg avgjørelsen om at nå var det på tide. Han har jo en tendens til å våkne når vi skal legge oss, og det er unødvendig for alle parter. En hel natt har han sovet på eget rom, men ellers har jeg likt å ha han hos meg. Haha, jeg er så hønemor, og han er min siste bebis. Det føles godt og betryggende å ha han liggende inntil meg i sengen. I natt så susset jeg så mye på han at han våknet.. Jeg er litt håpløs!

Vel, her ser dere i hvertfall før og etter-bilder av rommet hans. Jeg er så fornøyd med resultatet. Synes rommet har blitt så innmari lunt, med ulike delikate blånyanser i interiøret. Her har vi malt veggene og byttet tak og gulv :)

Før:

Etter:

Uroen skal henges opp i taket over senga hans

Nå skal vi avgårde til legen. Denne høsten har bydd på så mye sykdom for barna i denne familien at det nesten er litt latterlig. Akkurat nå er alle i ganske god form - bank i bordet - men Max har en legetime som vi har ventet på en stund. Mia er hjemme i dag, for hun har vært så slapp og sliten den siste uka. Heldigvis i fin form nå, men da er det godt å kunne lade batteriene sine i hvertfall én dag ekstra.

Hva synes dere om rommet? :)

Fine jenta mi fra jula 2015

Julestemningen blomstret for fulle mugger da snøen dalte ned forrige uke. Nå er det vått, grått og trist ute, men jeg kjenner allikevel julen på hele kroppen. Dette er helt klart min favoritthøytid, men i år kribler det litt ekstra i magen. Nytt hus jeg gleder meg til å pynte, en komplett familie på fem, første julen til Max, første julen til Mia der forventningene og gleden er enorm og i år feirer også Teo med oss. I fjor var han hos pappaen sin og familien på den kanten. Det er ekstra stas med jul når man har barn i hus :)

Jeg fryder meg over julebelysning på senteret, julenisser på melka fra tine og all pynten som står framme i butikker. Jeg kjøpte inn noe i går, og årets gavekalender er jeg allerede i full gang med. Julepynten måtte jeg legge bort med en gang jeg kom inn døren her hjemme, i fare for å ta helt av å pynte allerede nå. Ja, jeg gleder meg, men jeg har en regel om og ikke pynte før første helgen i advent. Julebelysning i hagen klarte jeg derimot ikke å vente med. Det var rene komedien i går. Vi burde faktisk hatt det på film. I regnværet gikk jeg rundt i hagen og voldtok det ene treet etter det andre. Jeg prøvde meg også på rekkverket på balkongen. Det så stusselig ut samme hvor jeg hang opp lyslenken. 5 meter er litt kortere enn jeg trodde.. Til slutt fikk jeg kastet den opp i pæretreet utenfor, og der får den henge til januar. Jeg skal kjøpe en enda lenger lyslenke som jeg får kastet rundt den ene tujaen ved garasjen. Der er det så mørkt og trist. Utebelysningen er ikke på topp, men det - og en drøss med andre ting - skal fikses utenfor. Det meste må bare vente til vi er gift. Det er litt galskap å spare til et bryllup på under ett år, men det ser ut som vi skal komme i mål. Haha, flaks!

Ellers så er det ekstra godt å roe ned tempoet og tilbringe dagene med familien nå som vi går julen i møte. Denne uken har jeg ingen møter booket, så dagtid bruker jeg med familien. Jeg er mest kreativ på kveldstid, og når Nicklas spiller håndball er det faktisk ingenting annet jeg vil enn å jobbe, så for meg passer dette perfekt. Kaffe, jobb, fyr i peisen og musikk på kveldstid, mens dagtid blir brukt til shopping av julegaver, lunsj med mine fineste, kafébesøk, handling, husarbeid og kos. Helt perfekt! Jeg føler egentlig at jeg nesten har juleferie allerede. Det er det fine med min jobb. Ferie blir på mange måter overflødig. I morgen skal vi feire tanta mi sine 50 år med middag på restaurant og på torsdag skal Max og jeg på barsellunsj hos kusina mi og Lilly. En finfin uke med andre ord :)

Nå skal jeg kaste meg over regnskapet. Sånt må gjøres det også. Vi sees!

Det ble noen dager offline for meg. Jeg var nemlig på julebord i helgen, og trengte noen dager for å komme meg, til tross for at jeg la meg til en rimelig fornuftig tid. Herregud, for en pinlig affære. Vi bør alle sammen være takknemlig for at den helgen er over. Jeg sier bare én ting; tequila gone wrong. La oss allikevel se på det positive; jeg overlevde. Det er jaggu ingen selvfølge. Jeg leste en gang at man ble mest fyllesyk når man var 29 år. Da fnyste jeg bare av det, men nå er jeg ganske sikker på at det stemmer allikevel. Jeg holder meg derfor edru til jeg runder 30 år!

Uansett, her går dagene sin gang. Brått skikkelig nyforelska begge to etter brudekjoleshoppingen. Har ikke klina så mye på lenge. Det er en skikkelig godfølelse når forelskelsen river tak i kroppen og varmer hjertet. Da gjør man hele tiden det lille ekstra bare for å glede den andre personen, og så er den gode sirkelen i gang. Jeg liker det!

Ellers er søvnen litt så som så om dagen. Vi har tre barn som alle byr på litt nattevåk her og der, og i tillegg lider jeg av en alvorlig lidelse som kalles lakenskrekk, så det kan fort bli litt sene kvelder. "Max våkner jo kanskje i 1-tida, jeg drøyer´n til da jeg...". Kjempelurt vettu! Så akkurat denne uken skal jeg ærlig og redelig innrømme at jeg har nytt et av livets fordeler med hjemmekontor og det faktum at jeg er min egen sjef; jeg har ladet batteriene og tatt en formiddagsdupp sammen med babyen min nesten hver dag denne uka. Det føles godt der og da, men samtidig så skaper det litt kaos i hodet mitt. Selvom jeg ikke er glad i A4-livets mange rutiner, så liker jeg struktur og rutiner i min spontane-nyte livet-work hard play hard-eller noe-hverdag. Det har jeg ikke hatt på samme måten denne uka, og da blir jeg helt ute av spill. Det er noe med det å hoppe i dusjen, sminke på seg ansiktet og liksom gå på jobb. Det føles godt og det gir meg energi. Selvom jobben da kan gjøres hvor som helst - som for eksempel fra senga, fra sofakroken, fra do, fra bilen eller for eksempel på kafé. Jeg skal ha en workshop-dag med noen i teamet på en restaurant neste uke. En hel dag med fri tilgang til kaffe, ferdiglaget lunsj og masse effektiv jobbing. I love my job og friheten som hører med! Uansett, nå sporet jeg helt av her.. Poenget er at tequilaen henger litt i enda (ikke i form av promille riktignok), og det forklarer hvorfor hodet har vært litt trøttere enn ellers de siste dagene. Jeg som egentlig sluttet å drikke tequila med god grunn da jeg var 17.....! #neidamammaogpappa #jegbegyntealdri

Til helgen skal vi feire første søndag i advent, så nå skal huset snart pyntes. Nå er jeg skikkelig klar! Jeg har jo trossalt gledet meg til dette helt siden vi kjøpte huset i februar. Det er duket for årets koseligste måned, og ingenting er så spesielt og fint som å feire denne tiden med nære og kjære. Ikke minst med våre tre barn. Magisk!

Det var litt godt og blandet fra denne kanten. Jeg tenkte egentlig å stikke innom for å si; I´m alright! Håper du også har det fint :)

God mandag, fine dere!

Denne uka blir litt ekstra spesiell synes jeg, for i går sparket vi i gang advent og jula er for alvor kommet. Er det bare jeg, eller er det litt ekstra mye julestemning ute og går i år? Jeg har opplevd at mange har gledet seg mer enn tidligere til å pynte, og det gjelder også meg i aller høyeste grad. Jeg opplever at julestemningen er kommet for å bli fram til nyttår. I kjent stil gleder jeg meg nok da til å kaste den på hodet ut av vinduet og nyte alt det kommende året har å by på. For selvom man liksom ikke skal vente til et nytt år med å få en ny start, så er det noe spesielt med det å gå inn i et nytt år. Nye mål, nye mennesker å få være så heldig å få jobbe med, nye reisemål, nye og bedre holdninger, nye treningsmål og mange nye gleder og opplevelser å se fram i mot. 2017 blir bra!

Vi har lagt bak oss en skikkelig koselig helg. Den aller første julepynten har kommet fram. Nissene får titte fram nærmere jul, men lys i vinduene og adventsstaken er satt fram. I dag skal jeg også begynne å pakke gavene til gavekalenderen. Vanligvis blir de siste gavene kjøpt inn i desember, mens i år er jeg i boks med alle gavene, og jeg føler ikke jeg gir noe de ikke har bruk for. Det er deilig det! Det finnes ikke noe mer bortkastede penger enn å kjøpe inn noe ræl til julekalenderen kun for at det skal være en liten ting. Been there, done that! Så i år har jeg halvert gavene, der Mia og Teo må annenhver dag glede seg på den andres vegne, og så har jeg til gjengjeld lagt litt mer i gavene så jeg vet at det blir både brukt og ivaretatt.

I helgen har vi kjørt hest og kjerre på julegateåpningen i Ski. Vi ble ikke så lenge at vi fikk se de tenne selve julegranen, men det hadde uansett blitt for sent for minstemann. Vi har spist årets første (og kanskje siste?) pinnekjøtt (jeg er mett enda), vi har vært på håndballcup og sett Ski G08 vinne alle kamper (ikke at det er fokus på resultater enda....) og vi har hatt familie på spillekveld og en skikkelig mexicansk julekveld, haha. Veldig hyggelig!

Denne uken har jeg flere spennende møter på timeplanen og jeg gleder meg til å komme ut av dvalen jeg tilbrakte forrige uke i. Jeg trives best med mye på timeplanen, så derfor får jeg sørge for at boka fylles opp. Lag dere en fin dag, og titt innom senere for en liten give away nå før jul :)

Jeg har alltid hatt veldig tykt hår, og da jeg var yngre hadde jeg langt krøllete hår. Ungdomsåra kom, og jeg ødela håret mitt med både rettetang, strykejern(...), diverse hjemmeklipper som ikke nødvendigvis omhandlet saks og farging. Til tross for at det høres ut som jeg gikk rundt som en vandrende papegøye, så jeg nokså normal ut, men håret mitt ble helt ødelagt på veien. Det var slitt, sprøtt og vokste ekstremt sakte. Før det nådde ønskelig lengde, fliset det seg opp, og i flere år var det en frustrasjon.

For litt over 2 år siden skjedde det noe spesielt. På bare et par måneder vokste håret mitt fra halvlangt til langt. Jeg fikk flere spørsmål om hva jeg hadde gjort med det, og om jeg hadde satt på hår, men den eneste endringen jeg hadde gjort gjaldt det jeg puttet i munn. I etterkant har jeg tipset flere om koden jeg har knekt, og jeg får tilbakemeldinger om at flere opplever samme erfaring som meg. Det er ingen tvil om at hår, hud og negler blir påvirket i stor grad av kostholdet vårt.

I Juli bestemte jeg meg for å klippe av meg de lange lokkene mine. Jeg var lei, og jeg hadde kommet inn i den fasen etter svangerskap der man mister utrolig masse hår. Lange mørke hårstrå overalt gjorde meg litt smågal. Så jeg klippet av håret til skulderlengde. Fornøyd en veldig liten stund, men så savnet jeg det lange håret mitt, som jeg trives mye bedre med med tanke på at håret mitt er så tykt. Det trenger tyngden som hører med lengre hår for og ikke bli for stort rett og slett. I tillegg så ønsker jeg ordentlig langt hår den dagen jeg skal gifte meg. Frisøren nevnte at jeg kunne nok ikke regne med at det var like langt på den store dagen, siden jeg klippet av en god del, men kjenner jeg håret mitt rett må jeg nok klippe det før bryllupet, så det ikke blir for langt. I løpet av 4 måneder har håret mitt vokst masse, og nå begynner jeg å nærme meg ønskelig lengde igjen. Jeg er ikke overrasket!

Det er så deilig å vite at hår bare er hår - og at det faktisk vokser ut igjen. I rimelig raskt tempo også for den saks skyld. Det var nemlig ikke en selvfølge før. Det morsomme av alt; nå kan jeg krølle håret slik som før, og føle meg pyntet og ordentlig feminin selv i jeans og en helt vanlig genser. Det liker jeg. En erfaring rikere, og jeg klipper nok ikke håret av til skulderlengde med det første igjen, selvom jeg synes "alle" andre kler det utrolig godt :)

I morgen sparkes Desember i gang, og vi gleder oss til denne rolige og stressfrie måneden vi har foran oss. Da skal for alvor skuldrene senkes og store og små kan se fram imot en lang juleferie. Denne tiden handler ikke om å stresse rundt på kjøpesentre, pådra seg panikkangst fordi de sju slagene ikke er bakt, eller kjefte og mase på ungene fordi man skal rekke alt som rekkes kan. Å handle julegaver har jeg aldri forbundet med stress. For meg er det kos. Vi baker ett slag, og det er pepperkaker, og det er fordi unga synes det er hyggelig. Hadde vi bakt noe mer, hadde det vært mer å kaste etter jul. Julekaker er jo faktisk ikke godt. Vi sier ikke ja til alle arrangementer skolen og barnehagen inviterer til, men velger ut en eller to hyggelige ting. Vi søker hvilepuls, glade barn og lave skuldre på oss voksne. Da er det jul for oss!

I fjor gikk vi for en helt hvit jul hjemme. I leiligheten hadde vi ikke én hvit vegg, og sammen med det røde ble jeg litt smågal. Hvit jul er fortsatt å foretrekke, men her er det så lyst, så et par røde innslag blir det definitivt i år. Det passer også godt inn i den landlige shabby stilen vi har valgt å ha her hjemme. De røde putene er på plass, sammen med de røde kjøkkenhåndklene. De hvite juletrærne er satt fram, og det samme er reinsdyret nede i gangen. Den hvite engelen holder oss med selskap, og litt nærmere jul dukker nok noen nisser opp også. Jeg koser meg med å pynte huset til jul. Dette har jeg gledet meg til lenge!

Utenfor er to ulike trær pyntet opp med lys. Julestjerna og de ulike julestakene lyser opp gjennom vinduene. Snart skal også julekalenderen til barna opp. Gavene har jeg vært i boks med en god stund, men i kveld venter innpakking, sånn at alt er klart til i morgen. Jeg gleder meg til å se ansiktene deres fulle av forventning i morgen tidlig. Det blir alltid litt lettere å stå opp i Desember på grunn av barna og deres iver :)

Nå skal jeg dra fram gavepapir, alle gavene og sette meg på gulvet med macen foran meg og julemusikk på anlegget. En kveld med månedsavslutning, jobb, klementiner og juleforberedelser står for tur. Koselig!

Teo var akkurat fylt 3 år da vi besøkte nissen på låven for aller første gang. Vi hadde nettopp blitt en del av Nicklas sin familie, og dem tok så godt imot oss. De sørget for at Teo fikk mange fine opplevelser denne julen, som nå har blitt en tradisjon. I går var femte gang vi besøkte nissen på låven. Denne gangen med Teo i spissen, etterfulgt av seks andre barn i familien. Til og med familiens minstemann, Max, var med ut i kulda. Tente lykter, julesang, gaver og en gammel fjøsnisse som kommer gående ut fra en låve som er som hentet fra "nissene på låven" for å hente nissegrøten sin og hilse på alle barna. Først banker han på stuevinduet. Spenningen står i taket. Så mye at de minste barna gråter hysterisk, haha, men de roer seg heldigvis fort når de skjønner at nissen ikke kommer inn, men vi skal ut til han. På mamma eller pappas trygge arm er det ikke så skummelt :)

andre året til Teo på låven, mens Mia lå i mammas mage

Kvelden ble avsluttet med kalkun, julekalenderen på TV og hypre barn som snudde opp ned på Svigermor sitt hus ;) En fin søndag, og en knallfin tradisjon. Denne dagen legges alltid til dagen etter jeg har deltatt på julebord, så det hører også til tradisjonen at mor er litt sliten i nøtta når nissen skal få grøten sin, hoho!

Neste tradisjon ut er vel pepperkakebaking. Starter alltid superkoselig, men ender som regel med at mamma, søsteren min og jeg baker ut resten av deigen fordi ungene blir lei - og så brenner vi halvparten av pepperkakene. Vel vel, er jo litt av sjarmen det også da ;)

En helt vanlig Torsdag

Før/etter // Kjellerstuen

It´s blue

Favorittrommet

It´s good to be back

Dørstokkmila

Ingen dag er lik

Kveldsmys

For deres skyld

Et lite besøk i Stavanger

Love what you do

Fleip eller fakta

Say yes to the dress

Før/etter // Max sitt soverom

In the mood

Som forduftet

Et friskt pust

Let´s talk about hair

Velkommen Desember

Årets morsomste tradisjon