Tid sammen

December 6, 2016, 1:26 pm

// Sponset

Spillekveld står høyt i kurs hos oss. Jeg er oppvokst med hyppige spillekvelder, og det er også noe jeg har tatt med meg inn i voksenlivet. Det er hyggelig å samles rundt spisebordet med snacks, brettspill, venner og familie, samtaler og latter. Det er alltid en sikker vinner og byr på mange trivelige stunder.

Den siste tiden har vi testet ut to nye spill fra Tactic. Vi inviterte mamma, søsteren min og kjæresten hennes på mexikansk aften med taco, snacks og Party Alias. Det ble en høydare. Vi lo så vi gråt, og det er absolutt et spill jeg anbefaler for å løfte stemningen, men samtidig få en anelse hodebry ;) Vi delte opp i to lag, og konkurranseinstinktet ble med ett trigget. I hovedsak går det ut på å prate seg fram til et spesielt ord, uten å bruke selve ordet, slik at lagkameraten kan gjette det. Jo flere ord du gjetter, jo flere skritt får du ta på brettet. Innimellom må man trekke party-kortet, og da må man for eksempel klappe lagkameraten på hvert kinn hver gang hun eller han svarer feil. Det ble mange spesielle forklaringer og bevegelser underveis i spillet, noe som førte til masse latter.

"Det var en som falt ned Niagara Falls.. I hva?"
- En foss!
"Nei, hva var personen i?"
- Hæ? Vann! En elv! Foss!!
Ordet på kortet var tønne.

Forrige helg hadde vi også vår første ordentlige spillekveld med Teo. Endelig er han så stor at han kan være med. Det er innmari stas å kunne være med de voksne å spille spill etter at de to minste er lagt for natten. Junior Alias var kjempegøy for både voksne og barn, og han er definitivt i rette aldersgruppe der han får utfordret seg selv, men samtidig forstår og mestrer. Vi ble sittende oppe til langt forbi hans leggetid, men vi hadde det så hyggelig så vi klarte ikke legge det fra oss. En superfornøyd gutt la seg den kvelden, og nå ser han fram til neste spillekveld :)

Jeg synes det alltid er gøy å gi bort opplevelser framfor ting - og med brettspill følger det med både opplevelser og kvalitetstid. Tid sammen. Den perfekte julegaven til de som ikke har noen konkrete ønsker, eller til for eksempel en 8åring. Jeg kan bare prate av egen erfaring, men 8-åringen her i hus er i en mellomfase der han er ferdig med leker, men samtidig ikke synes det er fullt så stas med klær og praktiske ting enda. Det er vanskelig å handle gaver til han, men brettspill er midt i blinken! Et julegavetips fra meg til deg :)

↧

Null stress

December 7, 2016, 12:30 am

≫ Next: Et ferdig kapittel?

≪ Previous: Tid sammen

God morgen!

En av hovedgrunnene til at jobben min var så tiltrekkende for meg, var at den ga meg en mulighet til å ta 100% vare på min egen helse, uten å være tidvis avhengig av sykmelding eller dårlig samvittighet ovenfor en arbeidsgiver. Det jeg heldigvis har fått erfare er at helsa har blitt bedre, med mange flere gode dager enn før. Mindre stress og muligheten til å lytte til kroppen og være føre var har nok vært en god bidragsyter til det, i tillegg til det åpenbare; trening og kosthold.

Det som kan gi meg en liten set back er lite søvn. Det sier seg selv, med tre barn i hus, at jeg ikke alltid kan skryte av kvalitetssøvn. Unger våkner på natten innimellom. De er syke. De har mareritt eller går i søvne. Noen ganger våkner de bare fordi de trenger litt nærhet, en armkrok eller en som pakker dyna litt ekstra godt rundt dem. Eller rett og slett bare for å ha en flere timers lang fest. I periodene der søvnen ikke er så mye å skryte av, henter jeg meg inn på formiddagen. Har jeg ingen møter er det null problem for meg å forskyve arbeidsdagen min med noen timer eller jobbe på andre tider av døgnet enn 8-16. Den fleksibiliteten er gull verdt for meg, og sørger for at jeg kan ta vare på meg selv i mye større grad enn før. Da har jeg også mer å gi på både jobbfronten, som mamma og som kjæreste.

Sånn som i dag... Behovet for ekstra søvn er ikke så stort. Ansiktet mitt bar preg av en god natt søvn liggende på, nettopp ansiktet, så det er deilig. Jeg er uthvilt. Allikevel har jeg ingen møter på timeplanen i dag, og kjenner at behovet for en rolig dag er der. Nå i adventstiden starter vi hver dag med frokost i sofaen med Amalies Jul på tven, fyr i peisen og fornøyde barn - og en enda mer fornøyd mamma som synger med til alle sanger. Ja, det er favorittserien min. Så blir Teo levert på skolen like over klokken åtte, og i 9-10 tiden blir Mia levert i barnehagen. Da er Max ofte klar for formiddagsduppen sin. Nicklas har skapt fantastiske rutiner for minstemann på sovefronten i pappapermisjonen sin, så han sovner uten problem til faste tider og sover i flere timer i strekk. Da kan jeg ta med meg macen, en kopp kaffe og krype tilbake til senga. Det er så himla godt innimellom. Å jobbe under den varme dyna i den myke senga. Livet uten vekkerklokke. Livet utenfor rottehjulet. Null stress. Det er fader meg mitt nye motto. Stress tar livet av folk - og jeg møter i hvertfall min onde tvilling i døra hvis livet byr på alt for mye stress, så jeg prøver å unngå det til det lengste.

Så i dag blir det en nokså rolig dag med hjemmekontor og en treningsøkt. Kanskje også en trilletur. I morgen har jeg flere møter på timeplanen, og flere fra teamet skal også samles utpå kvelden for litt førjulskos. Jeg elsker mine varierte arbeidsdager, og jeg elsker muligheten til å gjøre som jeg vil. Klyp meg i armen. Frihet under ansvar!

Lag deg en fin lille-lørdag :)

↧

Et ferdig kapittel?

December 29, 2016, 8:27 am

≫ Next: Treningsglede

≪ Previous: Null stress

Hei og god jul til dere!

Jeg håper dere har hatt en fin og fredelig julefeiring. Det har vi. Så fredelig som den kan få blitt med tre unger i hus, MEN hyggelig har vi hatt det hver eneste dag! Jeg gjentar meg selv; men det har vært stille fra min kant de siste ukene. For å være ærlig har jeg ikke kjent på blogg-gleden i det hele tatt det siste året. Etter nesten 10 år som blogger har jeg vært så usikker på om min tid er forbi. Ikke har jeg mange lesere lenger. Ikke klarer jeg å skrive og formidle mine tanker på samme måte som før. Skrivelysten har derfor forsvunnet, og bloggen har hengt over meg som en tung sky fremfor å være min deilige avkopling slik det var før. Nå har i stedet jobben min erstattet den biten, og hvis jeg trenger litt alenetid eller tid til å koble helt av - ja, da finner jeg rett og slett fram telefonen, avtaleboka og nettbutikken min og jobber. Jeg har gått så mange runder med meg selv. Skal jeg avslutte bloggen? Si meg ferdig og legge dette kapittelet bak meg? Det er ikke naturlig for meg å blogge om barna slik som før. Det har det ikke vært det siste året, noe dere kanskje har merket. Livet med tre barn, huskjøp, oppussing, salg og alt som hører hverdagen til har i tillegg slått meg litt overende. Det har jeg fått svi for de siste månedene, men samtidig føler jeg at jeg begynner å komme ordentlig til hektene igjen nå. En alt for lang juleferie har hjulpet. Nå begynner det å klø i hele kroppen min når jeg tenker på Januar, hverdag og ett helt nytt år. Jeg er så klar! Så konklusjonen min har derfor blitt å gi bloggen en siste sjanse. Det er jo så mye jeg vil dele med dere, sånn egentlig. Vil dere være med meg videre? Dere to som titter innom, haha!

I skrivende stund sitter jeg ved kjøkkenbordet midt i beste middagstid og drikker kaffe, mens jeg skriver til dere. Nicklas er i Oslo Spektrum og ser håndball, Teo er hos en kompis nedi gata og Max og Mia sover. Helt galskap å la spesielt Mia sove nå, men jeg har vært alene med dem hele dagen, noe som forøvrig har gått kanonfint (null sure miner fra noen av oss, kun topp stemning), så nå var det deilig å drikke kaffen min i fred og ro og få noen minutter for meg selv. Den hjemmelagde pizzaen kan vente, og om leggetid blir forskjøvet med en time eller to, så får det bare gå. Det er jo trossalt ferie!

Jeg går inn i 2017 med et lettere sinn, et positivt fokus, arbeidslyst-og glede herfra og til månen, et valg om å utfordre komfortsonen min mer (i stad sa jeg JA til å holde foredrag uten å nøle - aldri skjedd før!), et ønske om å komme i bedre form og en fremtid som ser lys ut. 2017 skal by på mange spennende reiser. For å nevne noen; Dubai, Thailand og Las Vegas. I tillegg skal vi gifte oss!! Og vi skal fortsette på denne reisen som kalles livet. Jeg gleder meg til alt fremtiden har å by på!

Der våknet Max. Vi skal vekke Mia og ringe til Teo, så han får kommet seg hjemover. Middagstid!

Da sees vi plutselig, og skulle jeg ikke få sjans til å si det før, så; GODT NYTT ÅR! La det nye året bli et magisk kapittel i ditt liv, der du får kjenne på både mestringsfølelse, oppnådde mål og ikke minst kunne føre inn flere gode opplevelser i minneboka :)

↧

Treningsglede

December 30, 2016, 1:55 pm

≫ Next: Godt nytt år!

≪ Previous: Et ferdig kapittel?

Først av alt så vil jeg si tusen takk for de hyggelige kommentarene som ble lagt igjen under forrige innlegg. Jeg setter utrolig stor pris på det. Virkelig. Dere er gode som gull :)

I kveld ordner vi i stand til årets siste fest. 14 stykker skal sitte rundt middagsbordet her i morgen. Åtte barn og seks voksne. Det kommer til å gå vilt for seg med andre ord ;) Vi har sengeplasser nok til alle barna, så får vi se om de eldste sovner eller ei. Vi tar det som det kommer. På menyen er det kalkun, fløtegratinerte poteter og brokkolisalat. Til dessert er det min evige favoritt; sjokolademousse. Året avsluttes altså med tusenvis av kalorier innabords. Helt perfekt. Da føler man seg passe dritt, slik at man kan starte det nye året på riktig måte ;)

Nå skulle jo egentlig ikke dette innlegget handle om festmat, for det er jo trossalt lov å kose seg. Det skulle handle om trening og treningsglede. Jeg skal være den første til å innrømme at dørstokkmila har vært laaang og seig i høst. Jeg har følt meg utafor og sliten, og selvom den beste medisinen er trening, så er det det siste man vil og orker. Så begynner den onde sirkelen, og den er skikkelig seig å komme seg ut av altså. Jeg skulle komme i form til bryllupet, men innerst inne så har jeg visst at jeg klarer det på et halvt år. Jeg klarer å komme i ønsket form på et halvt år, så lenge jeg er flink. Så nå er det flott at vi står på dørterskelen til et nytt år. Jeg er så himla klar. Så klar at alle nissene i huset gikk på hue og ræva ut av huset nå i kveld. Jeg er ferdig med jula, de fete middagene, søtsakene og alle ting man med glede dytter i munn med den unnskyldningen av at "det er jo jul". Så 2017 - bring it!

Hvor begynner man? Mange er ikke vant til å trene på treningssenter, og bare det kan hindre flere fra å trene. Det er ut av komfortsonen å bevege seg blant trente kropper som har peiling på hva dem driver med, når man selv føler seg som en dvask liten amatør. Sånn skal man selvsagt ikke tenke, men fakta er at mange gjør det. I tillegg så er kostholdet ekstremt viktig hvis man ønsker resultater, og kostholdsbiten kan være ganske tricky for mange. Meg selv inkludert. Enten spiser jeg for lite, eller så spiser jeg på feil tidspunkt, eller så spiser jeg for lite proteiner.. Ja, kostholdsbiten kan være vanskelig, og skal man forme kroppen, bygge muskler eller gå ned i vekt så er dette helt avgjørende.

I år har jeg derfor bestemt meg for å benytte meg av min PT på boks. I fjor trente jeg med en personlig trener i 10 uker, og fikk strammet opp rumpa og armene akkurat slik jeg ønsket. Allikevel så var kostholdet mitt feil. Jeg spiste sunt, men jeg spiste for lite, så jeg oppnådde ikke de resultatene jeg egentlig kunne oppnådd. Når jeg spør flere personlige trenere om dette med kosthold, så får jeg sjelden eller aldri noe konkret i retur. Det er ingen som kan gi meg en konkret matplan med når og hva jeg skal spise. Det hadde gjort alt så mye lettere for meg. Derfor kaster jeg meg over forever sitt fit-program på nyåret. Jeg starter opp 4.januar!

Aller først er det ni dager med Change9 (C9). De to første dagene består av faste. På disse dagene får man i seg tilskudd, proteinshake og man kan også spise fra frilista som består av matvarer med lav GI indeks. Det er kondisjonstrening på disse dagene, lav intensitet. Deretter er det syv dager med ren mat og trening tilpasset kaloriinntak. I løpet av disse dagene skal kroppen nullstille seg, man skal kvitte seg med unødvendig vann og man skal se og merke en betydelig forskjell - noe som gir økt motivasjon for veien videre. Både på sukkersug, energi og sultfølelsen. I tillegg skal man få gode vaner iforhold til når man skal spise, hva og ikke minst hvor mye. Veldig mange spiser for få ganger i løpet av dagen, men til gjengjeld alt for mye per måltid. Når kvelden kommer dukker søtsuget opp, og før man vet ordet av det er stratosplata på tvers ned i halsen. Slike uvaner vil man gjøre noe med. Når disse ni dagene er over, fortsetter jeg med fit15 (F15). Her er det et program for nybegynneren (der har du meg), et program for den viderekomne og et program for den profesjonelle (gjerne de topptrente som har mistet litt av motivasjonen eller savner det lille ekstra). Her følger det med et mat-og treningsprogram, oppskrifter, øvelser, motivasjon, tilskudd for å få størst utbytte av treningen, med mer - og alt kan gjøres hjemmeifra. Du er ikke nødt til å trene på et treningsstudio. Etter disse femten dagene kan du gjenta programmet eller øke i intensitet, frem til du oppnår ønsket resultat. Jeg mener disse pakkeløsningene er geniale. Spesielt hvis du er en amatør som meg, som trenger litt veiledning på veien!

Hvis du ønsker å henge deg med, så kan vi lage oss ei lita gruppe på facebook sammen, der vi motiverer hverandre, deler inspirasjon, matoppskrifter og pusher hverandre. Det er alltid lettere når man ikke føler seg alene. 4. januar er i hvertfall datoen for meg!

Hva er ditt nyttårsforsett? Det hadde vært rimelig kult om vi faktisk gjennomførte det dette året, eller hva? :)

↧

Godt nytt år!

December 31, 2016, 2:00 am

≫ Next: "Det blir hva man gjør det til"

≪ Previous: Treningsglede

God morgen! Er du klar for i kveld? Jeg tasser rundt i nattskjorta mi, drikker kaffe og ordner sakte men sikkert i stand huset til gjestene kommer litt senere i dag. Jeg orker ikke stå på hodet nedi vaskebøtta denne gangen, for det vet jeg at jeg må gjøre i morgen. Jeg vasker derfor kjapt over baderommene og støvsuger i stua. Mer enn det er ikke nødvendig. Vi skal få det himla koselig til tross for litt støv i kriker og kroker ;)

Tenk! Dette er den siste dagen i 2016. Hvordan har ditt år vært? Mitt år ble ikke helt slik jeg så for meg. Det har vært fantastisk på mange måter. Ja, faktisk et av de beste årene så langt i livet mitt. Verdens søteste gutt kom til verden og gjorde familien vår komplett, drømmehuset ble vårt og samtlige reiser har vi kunnet krysse av listen. I tillegg har vi fått masse familietid og levd et liv utenom rotteracet der vekkerklokke ikke har vært en del av vår hverdag (skolegutten våkner uansett før fuglene promper). Men personlig har ikke jeg vært helt på plass. Jeg har hatt det fint, misforstå meg rett, men jeg har opplevd et setback der jeg har kjent på kropp og helse slik ting var før. Mer smerter, mindre energi. Jeg har visst hva som skal til for å få det bedre, men ikke klart å gjennomføre det. Et aldri så lite slag i ansiktet, men jeg er motivert for forandringer nå i 2017, og starter om få dager! Jeg trenger å få tilbake energisk Monica igjen. For å komme dit må jeg ta grep rundt mat og kosthold, som jeg skrev om i går. I magen sitter den andre hjernen; tarmen vår. 90% av nervesignalene går fra tarmen og opp til hjernen vår, så det er altså tarmen vår som i stor grad forteller hjernen vår hvordan vi skal ha det. En god tarmhelse er derfor viktig, og ordtaket "du blir hva du spiser" er ikke så alt for feil allikevel. Probiotiske matvarer eller tilskudd er godt for tarmen. Sukker er aldri bra. Ja, nå skal ikke jeg prate alt for mye om dette, men jeg kjenner jo kroppen min så godt, og har vært gjennom dette før, så nå handler det bare om å ta seg selv litt i nakken og komme over kneika :)

Jeg runder av her. Lag dere en herlig kveld. Enten om dere skal på fest å slå ut håret, spise en rolig(ere) middag med venner eller bare ligge på sofaen i pysjen og se på filmer. Kvelden blir bra uansett. Det blir hva man gjør det til. Godt nyttår, herlige mennesker! :)

↧

"Det blir hva man gjør det til"

January 1, 2017, 5:44 am

≫ Next: Tilbakeblikk på år 2016

≪ Previous: Godt nytt år!

Famous last words. Jeg avsluttet gårsdagens innlegg med disse ordene, og like etterpå kom en forferdelig kvalme kastende over meg. Omgangssyken var et faktum, og jeg hang over toalettet det neste døgnet. Mat og drikke til fjorten personer var handlet inn. Ungene gledet seg stort til fest. Så måtte vi altså avlyse. Det var noe skikkelig dritt - og da spesielt på barnas vegne. Heldigvis er de verdens mest forståelsesfulle barn, så vi gjorde det beste ut av situasjonen.

Eirik, pappaen til Teo, kom og spiste kalkun med gjengen, mens jeg lå i fosterstilling på soverommet. Han ble noen timer, og det var veldig hyggelig. De spilte spill og skjøt opp raketter. Litt over 21 var det natta for Mia, og Teo var i seng ikke så lenge etterpå. Resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen/senga/dogulvet. Heldigvis fikk vi oppleve litt av et fyrverkerishow ved midnatt. Vi har utsikt over halve Tomter, og fra terrassen fikk vi se raketter fra alle kanter. Det var magisk!

I dag er formen litt bedre, men det kjennes fortsatt godt på kroppen. Nicklas har derfor tatt med seg barna til svigerfar, og så håper jeg at jeg er i betraktelig bedre form når dem kommer hjem i kveld. Ikke den beste overgangen fra ett år til et annet - men hey, det blir hva man gjør det til. Eller noe. Satser på at det ikke la lista for det kommende året ;) Jeg er i hvertfall veldig positiv og tenker at 2017 blir et fantastisk år!

↧

Tilbakeblikk på år 2016

January 1, 2017, 10:24 am

≫ Next: Livsstil

≪ Previous: "Det blir hva man gjør det til"

Januar

Januar var måneden der jeg fikk oppleve det største mirakelet på jord for tredje gang. Max kom til verden og gjorde familien vår komplett.

Vi fikk også den nye bilen vår. En splitter ny Ford S-Max 2016 modell. Endelig en bil som uten problem rommet vår familie på fem.

Til tross for fødsel og alt som hører familielivet til, så var Januar en av de beste månedene i 2016 for vår business, og jeg ble blant annet Top Builder nummer 1 i hele Skandinavia.

Februar

Vi kjøpte nytt hus, koste oss masse med nyfødt bebis i hus og var så uheldige at vi havnet i en liten bilulykke der en stor postbil kjørte inn i rumpa på den nye bilen vår. Max satt i baksetet og mor fikk hjertet i halsen, men heldigvis gikk alt fint. Utrolig takknemlig for det!

Max og jeg tok et spontant døgn i Sarpsborg på hotell. Vi skulle hilse på kollegaer som var der på et event, men så ble det plutselig snøstorm ute, så vi booket oss inn på hotellet og ble der over natten.

Leiligheten ble lagt ut for salg og visningsrundene begynte. Dessverre uten resultater.

Mars

Denne måneden sto oppussing på planen. Arbeidsfolka var godt i gang i huset, og selvom vi satte bort all oppussing så tok det mye tid og krefter hos en nybakt og sliten trebarnsmor.

Vi overrasket også barna med en tur til Kaptein Sabeltann sitt rike i Dyreparken i Kristiansand. Der bodde vi i en sjørøverhytte og hadde tre fine familiedager sammen. Det var godt å komme seg litt bort!

April

Mia´n vår blir 3 år gammel.

Nicklas og en kompis reiste til Sør-Afrika på Forever sin regning for å hente ut vår del av overskuddet; den 13 månedsutbetalingen, også kalt for "chairmans bonus".

Max, jeg og en gjeng med venninner/kollegaer fulgte med via livestream. Det var et stort øyeblikk. Jeg fikk ikke deltatt selv, men det rette for meg var uansett å være hjemme med Max. I denne forbindelsen var jeg hjemme med barna alene i åtte dager, og fikk virkelig prøvd meg som trebarnsmor. Jeg fikk god hjelp fra nærmeste familie, men det kan jo ikke sammenlignes med når vi er to foreldre i hus.

Nicklas kom hjem med fine reisegaver til hele gjengen, og jeg fikk en lekker lommebok fra Louis Vuitton.

Permisjonen min var over, og jeg var tilbake igjen i full jobb - noe jeg hadde gledet meg veldig til.

Mai

Huset er ferdig oppusset og vi flytter inn! Det var en fantastisk følelse. Drømmehuset var ferdig og vi følte oss som hjemme fra første sekund.

Vi feirer 17.mai i vårt nye hjem, to dager etter innflytting.

Max og jeg avslutter Mai med en uke i Kypros. Godt å reise bort, senke skuldrene og nyte en uke i varmen, kombinert med jobb.

Juni

Måneden starter med barnedåp. 05.06.16 ble Max døpt i Hobøl Kirke. Det var en kjempefin sommerdag og en veldig koselig feiring av gullgutten vår.

Vi har en vellykket innflyttingsfest med huset fullt av venner og kollegaer på reker, quiz og fest.

Max, Nicklas og jeg reiser et døgn til Gøteborg for litt business and pleasure i sammenheng med et Keymøte med lederne i Skandinavia.

Leiligheten blir solgt!

Nicklas går ut i ferie, og vi reiser 10 dager til Marbella i Spania med familien.

Vi kan feire en fantastisk måned i businessen. Gisela og Kristin, som jeg begge er sponsor til, kvalifiserer seg som ledere i selsapet vi samarbeider med og en ny dør åpner seg opp for dem, der de kan jobbe fulltid, ta en del i overskuddet i selskapet og ikke minst kvalifisere seg til minst to lukseriøse utenlandsreiser i året.

Juli

Permisjonen til Nicklas starter, og vi kan se fram i mot å ha han hjemme med oss de neste 8 månedene.

Vi levde slaraffenlivet i Norge, med ferie på hytta til Svigerfar på Jeløya, late dager på hytta til Svigermor i Son og besøk av et vennepar med deres barn. Tusenfryd blir besøkt og vi nyter fine dager hjemme i huset vårt.

August

Hyttetur til Stryken med pappa/bestefar for å fiske og krepse.

Kick off og ledertrening med jobben der jeg deler mine tips.

Jeg inviterte med mine to ferskeste managers/ledere på en dag på spa, med massasje, lunsj og kos, for å feire.

Barna begynner på skolen og i barnehagen igjen etter nesten 8 ukers ferie. Tenk at Teo brått er en 3.klassing!

Måneden avsluttes med Success Days i Oslo Spektrum, der jeg får anerkjennelse for arbeidet jeg har gjort dette året på scenen foran over 1500 stykker. Nummer 1 Top Builder sammenlagt i hele Norge. Et stolt øyeblikk - spesielt med tanke på alt som har skjedd i livet ellers. Man får til det man vil og bestemmer seg for.

Siste dag i måneden gjennomfører jeg en brystreduksjon, noe jeg aldri har angret ett eneste sekund på.

September

Masse jobb, og måneden avsluttes med husmorsferie! Jeg har kvalifisert meg til en reise til Hellas, Costa Navarino. For et drømmested og for en luksus! Nicklas blir hjemme med barna, mens jeg tar med meg en venninne. Det var godt å koble helt av i noen dager og bare være meg.

Oktober

1. oktober tilbringes på hytta i Son med sommertemperatur ute. Ingen tvil om at årstidene flytter litt på seg.

Jeg jobber beinhardt denne måneden, for å hjelpe så mange som mulig i teamet mitt opp og fram til deres mål, og koser meg med det. Jobben gir meg energi!

Måneden avsluttes med suksess og vi kan feire at Mari, som jeg er sponsor til, kvalifiserer seg til ledernivå i markedsplanen vår, etter kun fire måneder som forever business owner.

November

Teo blir 8 år og det feires med brask og bram. Bowlingbursdag ønsket han i år, så da ble det det!

Jeg reiser et døgn til Stavanger. Gjennomfører møter med seks herlige damer på tur og orden for å hjelpe dem videre med deres business. Kvelden avsluttes med middag og drinker sammen med Eva, en kjær kollega og venninne. Dagen etter er det duket for Keymøte med topplederne i Norge. Alltid like givende og hyggelig!

Forloverne mine, mamma og jeg drar inn til Oslo for å prøve brudekjoler. Samme dag bestiller jeg brudekjolen jeg skal gifte meg i, og det må jo feires, så da inviterer jeg med reisefølget ut på lunsj. En finfin dag!

Resten av måneden roer jeg ned tempoet og benytter anledningen til å hente meg inn etter et fantastisk, men travelt år.

Desember

Desember er en rolig måned med 100% fokus på familie. Jeg tar meg en lang juleferie, omgangssyken går på rundgang i familien og batteriene lades opp til et nytt år, som jeg har troen på at blir magisk!

Håper dere likte dette lille tilbakeblikket på året som har gått (det tok meg ca sju timer å lage dette innlegget, haha). 2016 gikk avsted i hurtig tempo, så det er ingenting som tilsier at 2017 skal gå noe saktere. Med andre ord gjelder det å nyte her og nå. Det er nå vi lever. Gjør det beste ut av det, og sørg for å skape deg en hverdag og et liv du trives med, fremfor å klage over alt du vil endre på. Vi lever i 2017. Vi har alle muligheter for å skape oss det livet vi ønsker å leve. Make the best out of it!

↧

Livsstil

January 5, 2017, 4:31 am

≫ Next: Work and play

≪ Previous: Tilbakeblikk på år 2016

I går startet jeg på min livsstilsendring, der jeg sparker i gang med C9. For vår del er mye gjort ved å kutte ut sukker og få gode treningsvaner igjen. Ellers har vi et ganske sunt og variert kosthold, med lite ferdigmat og Toro. Jeg har gjennomført C9 før, med fantastiske resultater, så dette er absolutt den rette starten for oss. Ut med jula - inn med de gode vanene. Jeg så ikke de store forskjellene på kroppen, for dette er ikke en slankekur, men en kickstart. Det jeg dog erfarte var at jeg fikk mye mer energi, mistet all søtsug (smakte jeg sukker så var det faktisk ikke noe godt) og på kveldene cravet jeg sunn og næringsrik mat, fremfor junk. Vi rørte ikke junkfood på over et halvt år. Ingenting. Nada. Fordi vi ikke hadde lyst på det. Vi blir også sparket opp av sofaen, og nettopp her trenger vi begge to det lille ekstra pushet. Med oss på reisen er søsteren min og kjæresten hennes. Vi motiverer hverandre og deler mat-og treningsopplevelser. Det er fint!

Dag 1 gikk overraskende bra. På dag 1 og 2 skal man kun spise matvarer med lav GI indeks, i tillegg til tilskuddene og proteinshaken. Jeg er en skikkelig matglad person, så jeg hadde forberedt meg på at det ble tøft. Da vi lagde middag til barna kjente vi litt på det, men så fort de hadde spist og maten var ryddet bort, var det null problem. Jeg tok en kopp kaffe og kjente meg som meg selv igjen. Dagens eneste kaffekopp. Når barna var lagt lagde vi oss en enkel salat. Jeg ble steinmett etter en liten skål. Vi kom oss også ut i vinden. Powerwalk. 30 minutter cardio. På dag én trenger man ikke stort mer, for treningen skal matche kaloriinntaket ditt.

Nå er vi på dag 2. Dette er dagen da man begynner å merke en endring. Magen min jobber som bare det. Det er mye som skjer der nede. Av erfaring så er kveld nummer 2 litt tøffere, men man har denne frilisten med oversikt over matvarer man skal spise, så det bør i grunn ikke være noe problem. Nå har jeg nettopp spist en kiwi, og kjæresten er på helsekosten for å kjøpe inn et par ingredienser til en spennende smoothie. Det følger med mange fine oppskrifter på både smoothier og middagsretter. Før barna skal hentes, skal vi ut på tur. Sola skinner og kulden river i nesa. Deilig!

I morgen skal vi spise ordentlig mat. På menyen vår tror jeg det står hjemmelagd kyllingburger med søtpotetfries. Mmm, en sikker vinner hos store og små! Da kan vi legge inn en hardere treningsøkt. Når disse ni dagene er over, går vi videre på F15. Femten dagers trenings-og kostholdsprogram. Å ha noe konkret å forholde seg til er såå greit når man skal gjennom en livsstilsendring og trenger litt hjelp i oppstarten :)

↧

Work and play

January 7, 2017, 2:34 pm

≫ Next: Det store steget

≪ Previous: Livsstil

På dagens agenda var det mindset kurs med coach Dave O´Connor. Jeg er så takknemlig for alle muligheter og verktøy jeg får gjennom jobben, slik at jeg kan bli en bedre og sterkere utgave av meg selv. Da har jeg også mer å gi videre til menneskene i livet mitt, og ikke minst en mulighet til å hjelpe barna mine til å se sitt eget potensiale og lære seg verdien ved et positivt fokus. Dagen levde absolutt opp til forventningene og mer til!

Vi mennesker har en lei tendens til å fokusere på det negative. Vi prater om problemer, deler frustrasjon og vi snakker ned andre mennesker. Vel, mange av oss gjør det. Dessverre er det slik at det du gir næring til vokser. Det er med andre ord ikke et mysterie hvorfor mange mennesker sliter med det ene og det andre. Lær deg derfor teknikker til å endre på tankegangen din. Positivt selvprat. En takknemlighetsdagbok. Meditasjon. Online inspirasjon. Bøker. Gåturer. Trening. Alt som kan bidra til at du får et mer positivt fokus - for som sagt; det du gir næring til vil vokse. Så hvordan ønsker du at ditt liv skal være?

Det er ingen hemmelighet at negative mennesker tømmer meg for energi. Jeg kan ha perioder der jeg er mer negativ jeg også. Sånn er det - livet går opp og ned. Men jeg kommer meg alltid tilbake på hesten. Hvorfor? Fordi jeg har teknikker som hjelper meg i forhold til hva slags fokus jeg ønsker å ha. Jeg vet at hvis jeg tenker positivt, så skjer det positive ting i livet mitt. The law of attraction. Som for eksempel når jeg startet opp som forever business owner. Mitt største ønske på denne jorden var å lykkes. Jeg ønsket å bli suksessfull. Jeg ønsket å mestre noe. Jeg ønsket å føle meg som noe annet enn et null uten fremtidsplaner. Så alt det negative skjøv jeg vekk. Det samme med negative mennesker. Jeg tok ett skritt tilbake og holdt litt avstand fram til jeg var sterk nok til og ikke la meg bli påvirket. Daglig leste jeg opp målene mine for meg selv. Og hva skjedde? Tilsynelatende ut av det blå falt brikkene på plass, én etter én, og på rekordtid oppnådde jeg mål jeg tidligere bare kunne drømme om. Jeg oppnådde ting jeg hadde søkt etter helt fra jeg var veldig ung. Drømmer jeg aldri hadde slettet fra minnet mitt.

De fleste mennesker forandrer seg aldri. De fleste mennesker fortsetter i det samme sporet gjennom store deler av livet. Er det et negativt spor? Analyser deg selv. Er du en person som tømmer andre for energi eller gir du energi? Ønsker du en forandring? Ja, da må du selv ta grep og ikke minst være mottakelig for en reell forandring. Alt sitter i hodet.

Dager som dette utgjør en forskjell. Så takk. Takk for den fantastiske muligheten jeg ble tilbudt for snart 3,5 år siden, som gir meg så vanvittig mye glede i livet. Takk for alle gode samtaler, positive mennesker og deilig energi jeg får oppleve med kollegaer. Takk for en super dag!

I morgen skal jeg opp på scenen - og for første gang noen sinne tenker jeg at det skal gå bra. Pust, vær avslappa og ta det som det kommer. Personlig utvikling. Det har vi alle sammen godt av!

↧

Det store steget

January 9, 2017, 9:16 am

≫ Next: En pause

≪ Previous: Work and play

I just want to empower people with more confidence

Det store steget ut av komfortsonen er skremmende for mange. Det er også derfor mange mennesker går gjennom livet uten å forandre seg, utvikle seg eller utfordre seg selv. Det er tryggest å la være. Samtidig innmari kjedelig, hvertfall etter min mening. De som tørå utfordre komfortsonen sin sier seg nok enig.

Jeg husker så godt da jeg sto foran klassen i 9.klasse for å holde et foredrag på engelsk. Jeg hadde gruet meg i forkant, men hvem gjør vel ikke det i forkant av et foredrag? Jeg hadde allikevel ikke forventet at dette foredraget skulle forandre så mye for meg. Jeg var ekspert på temaet mitt. Null usikkerhet. Kunnskapen var der. Foredraget skulle handle om bandet "Kiss". Jeg hadde vokst opp med dette bandet, kunne alle sanger, visste det meste om medlemmene og følte meg selvsikker på at jeg ville levere budskapet mitt. I det jeg begynte å prate tok nervøsiteten overhånd. En gutt i klassen avbrøt meg med en hånlig latter "du skjelver skikkelig i stemmen". Læreren reagerte ikke. I slike tilfeller bør en lærer reagere, mener jeg. Unger kan være slemme mot hverandre, og slike kommentarer kan faktisk påvirke en 14 år gammel usikker jente ganske mye - og det gjorde den. Siden den gang har angsten for å forelese blitt bare større og større. På videregående hadde det utviklet seg til å bli så ille at jeg faktisk fikk fritak fra det. En enorm lettelse der og da, men samtidig blir man aldri bedre hvis man ikke våger å prøve.

Det er ikke uvanlig å være redd for å prate foran forsamlinger. Faktisk har så mange som 86% av befolkningen angst for akkurat det. Jeg var én av dem.

Jeg har takket nei til flere jobbmuligheter fordi det innebar å prate foran mennesker. I tillegg var jeg alenemor og kunne ikke jobbe skift. Jeg hadde også helseutfordringer. En skikkelig lovende framtid foran meg med andre ord, med tonnevis av valgmuligheter... Jeg følte meg som en ordentlig samfunnstaper - men allikevel var det aldri snakk om å trosse komfortsonen min. Jeg hadde bare bestemt meg for at det var noe jeg aldri kom til å gjøre. Jeg kom aldri til å prate foran forsamlinger.

Så ble jeg presentert for mulighetene i Forever. Jeg var ved et veiskille i livet. Fortsette nedover NAV sine trange gater, eller gå min egen vei. Satse. Drømme. Våge. Selvsagt var det mange tanker og følelser rundt denne avgjørelsen, men jeg var i en situasjon der jeg hadde ingenting å tape. Derimot altå vinne. Man kan forøvrig aldri tape penger i Forever. Det forstår jeg ikke hvordan er mulig. Jeg nevnte for sponsoren min at jeg ikke ønsket å prate foran mennesker, og hun understrekte at det ikke var et krav. Jeg deltok på flere kurs og forelesninger, og jeg beundret virkelig de som sto på scenen. De våget. De gjennomførte. De strålte. Hvis de kan gjøre det, så burde også jeg kunne gjøre det. Jeg nevnte for sponsoren min at en av mine drømmer var å våge nettopp det... En vakker dag.

Ikke mange månedene senere sto jeg på scenen og foreleste foran over 700 mennesker. Jeg var ødelagt. Helt bånn i bøtta. Ingen kunne prate til meg uken i forkant. Men... Jeg fikk stående applaus. Jeg fikk publikum til å le. Ja, flere ble også rørt. Jeg fikk utrolig mange positive tilbakemeldinger. Sånn er det i Forever - vi bygger mennesker opp. Får mennesker til å føle seg trygge og sett i en tilsynelatende utrygg og kaotisk situasjon. Den dagen fikk jeg kjenne på en mestringsfølelse som ikke lignet noe annet. Etter det har jeg holdt flere foredrag. Senest i går. Jeg gruer meg alltid i forkant. Masse. Det tror jeg til en viss grad bare er sunt. Jeg gruer meg jo fordi jeg ønsker å prestere. Jeg gruer meg ikke lenger til å stå der, foran alle menneskene. Jeg gruer meg ikke lenger til å prate foran mennesker. Det jeg gruer meg til er å formidle budskapet mitt. Jeg ønsker å inspirere, jeg ønsker å levere og jeg ønsker å vise at helt vanlige mennesker - som meg selv - faktisk våger.

Ikke vær så redd for å ta det store steget ut av komfortsonen. Det er der magien skjer. Ta museskritt om du vil, men beveg deg ut av den. Det er så innmari verdt det.

↧

En pause

January 11, 2017, 1:10 pm

≫ Next: Mandagsglede og lite søvn

≪ Previous: Det store steget

Blir du feiret på jobb når du oppnår gode resultater? Får du skryt og anerkjennelse bare fordi du stiller opp og faktisk gjennomfører jobben din daglig? Siden jobben i Forever faktisk er 100% frivillig er vi veldig opptatt av at fremgang skal feires. Her skal du vite at du blir satt pris på. Du skal vite at du blir sett - og du skal merke at hverdagslivet virkelig kan inneholde en hel del deilig krydder. Ved å gjøre jobben tjener du ikke bare mer penger og får goder som bilbonuser og betalte kjæresteturer/familieferier, men du får også kjenne på gleden ved å ha en jobb som tilpasses livet og ikke omvendt.

Mari er en av mange ledere i teamet mitt. Faktisk har jeg ikke tall på hvor mange vi er som har jobbet oss opp til ledernivå nå. Jeg har ikke tall på hvor mange som jobber med Forever fulltid bare i mitt team. Det er deilig - for mitt mål er å hjelpe så mange som mulig til å leve godt av dette, motbevise alle negative myter og virkelig få muligheten til å forme livet sitt slik de ønsker. Mari har gjort alt dette - på veldig kort tid. Så i dag fortjente hun en pause fra hverdagslivet. Litt luksus. Vi dro på spa!

Much needed. Fullstendig avkopling, 50 minutter med kroppsmassasje, flere timer i spaavdelingen, gode samtaler, deilig lunsj og litt jobb midt oppi alt - fordi vi vil. Dagen var helt perfekt! Det er godt med slike dager. Litt pampering. Alle har godt av det. Man må stoppe opp og nyte i hverdagen også.

Om et par uker reiser vi til Gøteborg med mennene våres. Vi er en hel gjeng som reiser sammen. På slike turer får man seg venner for livet. Det er magisk stemning og det er helt spesielt å omgåes så mange positive mennesker. Jeg gleder meg!

↧

Mandagsglede og lite søvn

January 16, 2017, 7:41 am

≫ Next: Dager som dette

≪ Previous: En pause

Vi er nok alle enige om at lite søvn tærer på, og hjemme hos oss så er det én ting som påvirker nattesøvnen negativt, og det er sykdom. Sykdom har en tendens til å gå litt på rundgang i huset når man har tre barn. Den siste uken har det vært forkjølelse og feber, og har jeg forstått det riktig så har ganske mange norske hjem vært gjennom det samme den siste tiden. I helgen har det derfor vært svært lite søvn på oss foreldrene, for husets minste medlem har hatt feber og vært slått ut. Det er alltid ekstra fælt når minstemann er syk, for han kan ikke fortelle oss hva som plager han. Ikke overraskende nok bryter det ofte ut tenner samtidig med sykdommen, og denne gangen var det intet unntak. Heldigvis er vi to foreldre som deler på nattevåken, slik at vi begge får litt søvn hver, men fortsatt aalt for lite. Den største utfordringen ved å være småbarnsforeldre må jo være søvnen, i de periodene den uteblir. Jeg vet ikke med dere, men bare jeg får nok søvn føler jeg at jeg takler alt :)

Mandager er ofte ganske rolige her i hus. Jeg legger sjelden møter til denne dagen, for jeg liker å jobbe hjemmefra og ta alt i et rolig tempo. Sørge for en best mulig start på uken med minst mulig stress. Jeg husker så godt da blåmandagene kom på rekke og rad, og jeg grudde meg allerede på lørdagen til den kommende mandagen. Æsj, for et liv. Derfor er jeg opptatt av at starten på uka skal bli bra - og det har ført til at jeg gleder meg til hver mandag. Det er noe helt spesielt med hverdagen synes jeg, spesielt når man kan forme den selv!

Så hva har jeg gjort i dag?

Klokka ringte kvart over syv. Eldstemann i hus må jo opp tidlig og videre på skolen. Alle i huset sov på dette tidspunktet, så jeg vekket han først litt over halv åtte. Gutten som alltid har blomstret før fuglene fiser begynner å bli eldre, og det er ikke lenger en selvfølge at han fungerer som den menneskelige vekkerklokken i huset. Jeg fant fram klær til han og gikk opp på kjøkkenet. Like etterpå kom både han og Mia tuslende opp. Frokost, vitaminer, matpakke, overraskelse i matpakken, spise og klokken åtte var det ned for å pusse tenner og få på seg ytterklær, for deretter å kjøre opp på skolen.

Hele huset var våkne, så den neste timen gikk på å kle på barna, flette hår, leke på gulvet og fyre i peisen. Nicklas leverte Mia like før halv 10, mens Max og jeg lå i sengen og så på Pippi Langstrømpe. Når Nicklas kom tilbake ble jeg igjen i senga, mens jeg jobbet en halvtimes tid. Han ga Max mat, og så var det klart for formiddagsdupp. Max klinte til og sov i nesten to timer, og da sov vi foreldrene også. Å kunne hente seg inn på dagtid er faktisk helt helt fantastisk og så utrolig undervurdert. Jeg vet i hvertfall med 100% sikkerhet at jeg ikke hadde klart å gjøre en optimal jobb etter så lite søvn, hvis jeg hadde hatt en "vanlig" 8-16 arbeidsplass i dag.

Når vi våknet var det lunsjtid, og mens Nicklas ordnet med Max satt jeg i sofaen og jobbet en times tid til. Deretter dro jeg på meg ullundertøy og turklær, og så trillet Max og jeg tur i det deilige vinterværet. Stor sol og vindstille. Perfekt turvær! Når jeg kom tilbake fra turen sov han ute på terrassen en time, mens jeg spiste og tok med meg en kaffekopp ned på kontoret. Her har jeg sittet siden, med unntak av når Teo kom hjem fra skolen. Han synes det er hyggelig å slå av en prat med mammaen sin når han kommer inn døra. I dag var han litt mutt og sliten, og da måtte vi prate om tre fine ting som hadde skjedd i dag, og brått så hadde dagen vært ganske fin allikevel. Fokus på det positive!

Nå kom resten av gjengen inn døra etter å ha vært på butikken, så nå er det middagstid og familietid, før jeg litt senere skal ned på kontoret for å holde et opplæringwebinar med to andre i teamet. Dette er rett etter barnas leggetid. Når webinaret er gjennomført så kan det tenkes at det blir en aldri så liten Breaking Bad-date med kjæresten i sofakroken. Vi er hektet!

God start på uka, til tross for lite søvn i natt. Heldigvis er formen til mini me mye bedre. Håper dere har hatt en fin start på uka også :)

↧

Dager som dette

January 17, 2017, 12:22 am

≫ Next: Tiden hjemme

≪ Previous: Mandagsglede og lite søvn

God morgen!

Vi har hatt en fantastisk start på dagen. Morgenene her i hus pleier å være rolige og fine, helt normale, men i dag var morgenen helt ekstraordinær. Vet dere hvorfor? Mor i hus våknet opp glad som en lerke med masse energi, og bestemte meg for at vi skulle le og ha det litt ekstra gøy på morrakvisten. Uten å bli for privat her, så dukka tanta opp i dag, og det er som å trykke på en bryter; humøret går fra...variabelt til supert i en fei. Uansett, å starte dagen med lek og latter legger jo lista for resten av dagen!

Teo skulle selvsagt ønske at han kunne slappe av i sofaen under dyna før skolestart han også, men det er det jo ikke alltid så mye tid til, så derfor bestemte jeg meg for å trigge konkurranseinstinktet hans i dag. Da blir alt så mye morsommere. Toppen av kransekaka var når jeg foreslo at vi skulle ta førstemann ned trappa. Gutten er fornuftig, så han gikk rolig ned trappen med en hånd på hvert rekkverk, mens han lo muntert over at mammaen hans ikke kom seg forbi. Når vi nærmet oss bånn av trappen viklet jeg det ene beinet mitt rundt livet hans, mens jeg klatret over armene hans, og vips så vant jeg. Jepp, jeg følte meg ganske akrobatisk der et lite øyeblikk skal jeg fortelle dere. Teo holdt på å le seg i hjel. Så deilig å se han forsvinne ut døra med et stort smil om munnen :)

Deretter ventet det action med Mia. Trolljakt i nesten hele huset. Så mye spenning så tidlig på dagen er ikke jeg vant til, men Max var med og sammen klarte vi å skremme bort trollene. Trolljakten endte med at vi satt og tegnet trollsverd i tegneboka hennes, før fokuset ble på håndball. Eller....frøkna på 3 år bestemte reglene, så til og med faren i hus var usikker på hva som var innafor reglementet og ikke. Det var mange varianter nemlig. Men sånn til info; to gule kort gir ikke rødt kort i håndball. Det trodde nemlig jeg for fem år siden og mobbes for det enda ;)

Som dere skjønner så har ikke vi ligget på latsiden i dag, men for en fin start på dagen. Som regel er det godt med en varm kopp kaffe og en rolig frokost, men innimellom trenger man litt fart og lek, og det trengte vi alle sammen i dag!

Lag deg en fin dag :)

↧

Tiden hjemme

January 18, 2017, 1:54 pm

≫ Next: Kan dem, så kan jeg?

≪ Previous: Dager som dette

God kveld!

Endelig litt tid til å sette meg ned. Jeg fikk en liten smakebit på de neste månedene i dag. Nicklas har vært på møte i København i dag, og flydd tur/retur. Han reiste før resten av huset sto opp. Som dere kanskje har forstått så har vi relativt rolige morgener her i hus, mens i dag måtte hele hurven ut av huset like over klokken åtte. Det gikk fint det altså. Vi var effektive og stemningen var god til tross for mer stress enn vanlig, men jeg må jo si at jeg er glad for at det ikke er slik hver dag. Jeg har blitt bortskjemt og liker å tasse rundt i morgenkåpa til klokka ni, drikke morgenkaffen uten å måtte sluke den og ikke minst slippe å stresse barna ut døra før de så vidt har rukket å åpne øynene.

I mars begynner Nicklas i jobb igjen etter ni måneder hjemme med oss. Da blir det en litt annerledes hverdag for oss. Han skal kun tilbake i 80% stilling, hvertfall fram til høsten, men uansett så blir jo arbeidsdagene snudd litt på hodet for min del. Morgenene vil fortsatt være rolige, men Max vil selvsagt være mitt hovedfokus på dagtid, slik han også var i dag. Jeg har blandet business og baby før, ved flere anledninger, uten problem - og ville aldri sendt han i barnehagen nå. Det riktige for oss er å ha han hjemme til høsten, til han er halvannet år, slik vi gjorde med Mia. Det jeg dog må forberede meg på da er at det igjen vil bli mer kveldsjobbing og møter på andre tidspunkter enn hva jeg har hatt muligheten til det siste halve året. Slik som i dag; det var først nå jeg rakk å sette meg ned i sofaen etter en dag på gulvet med Max, ettermiddagen med familien, legging, jobb - og nå ei lita halvtime i sofaen før leggetid. Misforstå meg rett, jobben gir meg energi, og før jobbet jeg hver kveld uansett om jeg måtte eller ei, kun fordi det var det jeg hadde lyst til. Det eneste jeg må gjøre nå er å vende meg til å legge opp dagene etter Max igjen og hans behov. Mye av jobben kan han være med på, og jeg er ikke den eneste i Forever som jobber med baby hjemme, men mer hensyn og mer planlegging må til så klart :) En ting kan jeg hvertfall garantere; den lille gutten min skal få masse sosial aktivitet med barn på samme alder den tiden vi går hjemme sammen. Det merker jeg at han trenger og savner!

En slik frihet i hverdagen, med mulighet til å legge opp jobben etter livet og ikke omvendt, setter jeg umåtelig stor pris på. Jeg vet det ikke er en selvfølge, men det er virkelig gull verdt når man er mamma til tre barn med alt som hører med.

Nå skal jeg ordne meg for natten. I morgen venter en dag med trening og to møter, før det skal være 100% fokus på barna hele ettermiddagen og kvelden. I helgen reiser kjæresten og jeg til fjells, uten barn. Jeg har gledet meg lenge, men akkurat nå skal jeg innrømme at jeg kjenner det litt i mammahjertet. Aldri før har vi begge to vært borte fra Max en hel helg. Bittersøtt hele opplegget, men jeg vet vi også trenger denne helgen sammen. Nattaklem fra meg**

↧

Kan dem, så kan jeg?

January 18, 2017, 10:30 pm

≫ Next: Fjols til fjells

≪ Previous: Tiden hjemme

En del av min jobb er å skape en trygghet i mennesker som tviler på seg selv. Hjelpe dem å se de positive egenskapene sine og hvordan de kan bruke dem til å nå sine mål. Ikke minst hvordan de gradvis kan utvikle seg, se det gi resultater og på den måten bli mer selvsikre. Det er alt for mange mennesker med dårlig selvfølelse og selvtillit. Jeg elsker når jeg ser slike mennesker blomstre og bli trygge på seg selv. Se dem få troen på seg selv. Se dem få kjenne på mestringsfølelsen. Da er det nesten så jeg kjenner den sentimentale mammaen ta overhånd i kroppen min. For en personlig reise jeg får være vitne til!

Når jeg bestemte meg for å starte opp som forever business owner, så var en av mine første tanker; "Kan dem, så kan jeg!" Oppskriften hadde jeg foran meg. Jeg visste hva jeg måtte gjøre - og ikke minst så visste jeg hvorfor jeg måtte gjøre det. Jeg måtte gjøre det for min egen del. Det kan du lese mer om i dette innlegget; samfunnstaper. Så det sto altså kun på én ting; min egen innsats. Det var den som var avgjørende på om jeg ville få resultater eller ikke, og jeg hadde bestemt meg. Jeg var med andre ord selvsikker og trygg, både på forever, produktene og bransjen generelt. Fremtidens bransje, som bare vil bli mer populær med årene her til lands.

Men til poenget mitt; nå er jeg i gang med treningen igjen. I kjent stil er det en tøff start. Ekstra smerter i kroppen og kaputt energi de kveldene jeg har trent. Sånn er det i startfasen, men dette snur snart, og da får jeg så vanvittig mye igjen for det. Jeg drømmer også om den trente ryggen, faste rumpa og markerte armene... Men så kommer tvileren i meg; Kan jeg? Det er så mange sprettrumper på treningssenteret. Jeg forstår at det er en stor innsats som ligger bak. Et fokus. Jeg burde si til meg selv at hvis dem kan, så kan jeg - men jeg tviler på meg selv. Har jeg det som kreves? Klarer jeg å gi det som kreves? Hva er det egentlig som kreves? Så mens jeg tviler på meg selv, har jeg bestemt meg for å ta lyktestolpe for lyktestolpe. Frøkna mi på ungdomsskolen brukte det uttrykket. I stedet for å telle ned til neste ferie som er om flere måneder, ta lyktestolpe for lyktestolpe. Helg for helg. Det minner meg forøvrig på at jeg er helt i mot å leve for helgene, der man teller ned til neste helg eller ferie og glemmer å leve i hverdagen. Sannheten er dog at mange gjør det. Over til poenget igjen; jeg har dagene med trening notert ned i boka. Jeg har en plan. Så nå fokuserer jeg på å gjennomføre den. Dag for dag. Kose meg. Minne meg selv på hva trening faktisk gir meg i retur. Ikke bare fysisk, men psykisk. Og så vil jeg få troen på meg selv etterhvert. Detvet jeg. Troen kommer med resultatene, men resultatene kommer ikke før jobben.

Og med dét folkens, ønsker jeg dere en fin dag. Jeg skal videre på trening om en times tid, og deretter venter to møter. Følg meg gjerne på snapchat for hverdagssnacks fra min kant; monix87. Lag deg en fin dag :)

↧

Fjols til fjells

January 23, 2017, 4:59 am

≫ Next: Tenk - 1 år

≪ Previous: Kan dem, så kan jeg?

I helgen koblet jeg helt av, og tok en velfortjent frihelg med kjæresten min. Hvert år har Grundig en årlig firmafest på Hafjell, og av ulike årsaker, som for eksempel syke barn, har jeg aldri fått deltatt. Det var derfor hyggelig at vi fikk muligheten til å reise sammen i år. På hengende håret vel og merke. Max var litt pjusk gjennom hele forrige uke, så jeg måtte gå noen runder med meg selv før vi pakket bagen og dro. Heldigvis tok formen hans seg raskt opp!

Jeg tok med meg en bok opp på fjellet.. Det var det ingen grunn til da, haha. Det var mye på timeplanen, og når lørdagen var satt av til akkurat det du selv ville, prioriterte vi en skitur på Hafjelltoppen i helt nydelig vintervær. Som jeg lengter etter en hytte her! Det var fest og morro hele helgen, og jeg kan ikke akkurat skryte av oppladede batterier, men jeg kan si at vi hadde en utrolig fin helg, med herlig reisefølge. Gøy å bli litt kjent med kollegaene til Nicklas :)

Alt var gjennomført fra punkt til prikke, takhøyden var stor og stemningen var god. Jeg liker å se at lederne i firmaet også slår ut håret, er jordnære og helt på nivå med de ansatte. Jeg tror en litt laidback stemning bidrar til et bedre arbeidsmiljø med mindre klasseskiller. Work hard, play hard, ikke sant? Uansett, på fredag var vi på Lodgen der god mat ble servert og fest til langt på natt. I skikkelig afterski-stil. Rumpeakebrett lå klare for turen hjemover, og vi kastet oss nedover slalombakkene på dette lille brettet. Herregud, jeg hadde glemt hvor gøy det er å ake! Skal sies at jeg var livredd da. Det gikk så sinnsykt fort, og jeg tror jeg fikk 1/3 av snøen på Hafjell i ansiktet. Sånn er det når man tar beina nedi bakken i håp om å bremse farten. Det var umuligå bremse kunne jeg raskt konkludere med.

På lørdagsmorgen i 5-6tiden lå jeg og blomstret i senga. Jeg sover så sinnsykt dårlig når jeg sover borte fra barna, ironisk nok. Bortsett fra i Hellas da.. Den senga var så god at jeg aldri har sovet bedre. Uansett, helgen bød ikke på mye søvn, men jeg hadde det veldig gøy. Resten av lørdagen gikk med til skitur, afterski med Grundig-gjengen på Gaiastova, før vi avsluttet med middag og fest i penatrekk. Denne kvelden endte forøvrig med limbokonkurranse, og jeg hadde helt glemt hvor god jeg er, haha. Jeg vant hele sulamitten, så i dag kan jeg nyte ekstreme rygg-og nakkevondter. Jeg er så støl som jeg aldri før har vært. Stiv som en påle! Limbo var helt sikkert et lekkert syn i kjole... Stay classy, og alt det der!

Nå er mandagen godt i gang her hjemme, og det var skikkelig deilig å komme hjem i går ettermiddag. Borte bra, men hjemme definitivt best. En helg borte får meg til å sette enda mer pris på hverdagslivet med barna og alt som hører med av rutiner, gjøremål, gleder og utfordringer. Det minner meg på at alle foreldre trenger slike helger. En helg til å slå ut håret, gå på skitur med kjæresten, lade batteriene - ja, hva som helst egentlig, så lenge man unner seg litt fri-og egentid :)

Mandagen er ikke blå her i hus, men den planlagte treningsstarten på uka utsetter jeg til i morgen ;) I kveld står venninnetid på min timeplan, og mens venninner legger barn skal jeg holde webinar på Julie sitt soverom. Work from anywhere ;) Tid med venninner er så viktig, og vi er et lite knippe jenter som prøver å treffes hvertfall én kveld i måneden. Da må man prioritere det, og heller tilpasse den sjeldne gangen jobben kommer i veien, slik som nå da webinaret var satt opp for flere uker siden. Alt går :) Lag deg en fortsatt fin dag!

↧

Tenk - 1 år

January 23, 2017, 9:45 am

≫ Next: Året for action

≪ Previous: Fjols til fjells

Tenk, det har snart gått et helt år siden den fine gutten vår, Max, kom til verden. 27.januar 2016 vil alltid være en av de tre største, mest følelsesladede dagene i mitt liv. Jeg husker alt som om det skulle vært i går!

Noen måneder før termin skrev jeg ned i babyshower-boken at Max skulle komme til verden 27.januar og at han kom til å veie 3400 gram og være 49cm lang. Vill gjetting naturligvis, men magefølelsen min sa at han var større enn søsteren sin, som veide 3174gram ved termin. Noen få dager før fødsel - ja, for nøyaktig ett år siden, fikk jeg beskjed etter en ultralyd at Max var veldig liten. Jeg hadde også små begynnende tegn på svangerskapsforgiftning. Drømmen om hjemmefødsel forsvant, men i en slik situasjon så handler alt om å få babyen trygt ut. Den 26.januar ble jeg satt i gang. Riene begynte raskt, men var langt ifra vonde. Jeg kjenner kroppen min såpass godt, så jeg vet at de ikke blir vondere før jeg når 4cm åpning. Timene var lange, og så vet man så inderlig godt hva man går til. Man vil bare at fødselen skal starte, samtidig som du vet at noe av det mest smertefulle du kan oppleve ligger foran deg. Da fødselslegen foreslo at vannet skulle tas på kvelden, hadde jeg litt blandede følelser, men samtidig så var jeg jo 100% enig i at det bare var å gjøre det. Ut må han jo! Like etter at vannet var blitt tatt, kom den første vonde rien kastende på. Der ja, der var vi i gang. Da vi rundet midnatt visste jeg at nå var det kun få timer til Max var ute blant oss, og at fødselsdatoen ville være 27.januar. Mitt tredje onsdagsbarn ble født få timer senere, etter en aktiv fødsel på 4,5 time. Endelig var familien vår komplett. Endelig var han her i mine armer. Det største i verden! Han var helt perfekt med sine 3398 gram og 49cm :)

Nå har det altså snart gått et helt år, og med det blir jeg alltid litt sentimental. Det blir jeg hver gang ett av barna mine fyller år. De blir så fort store, og selvom man tar uendelige bilder, filmer og prøver å lagre alle minner i hjertet sitt, så glemmer man så mye. Man glemmer nyfødtlukten, følelsen i hjertet når du får det første smilet, klumpen i halsen når de gråter sånn ordentlig for første gang, hvor stort det er når de griper hånden din eller hvor intens kjærligheten føles første gang de sier mamma eller strekker armene opp mot deg, mens de ser på deg med sine intense øyne. Man glemmer sånt. Jeg husker hvordan det var med Max, fordi jeg nettopp har opplevd disse tingene, mens med Teo er mye av det glemt. Jeg husker når og hvor, men følelsen.. Den er vanskelig å huske. Nå som han er en stor, selvstendig og utrolig omsorgsfull 8åring, så er det vanskelig å forstå at han har vært en liten 1åring på samme størrelse som Max, med samme hårfarge, samme lure smil og så totalt avhengig av meg. Det minner meg på hvor viktig det er å nyte her og nå. De første årene. For de raser så fort avsted!

Bursdagsbarnet vårt aner ingenting om hva en bursdag innebærer, men det gjør storesøsknene, så det blir naturligvis kake, flagg, sang og gaver på senga - til tross for at jeg regner med at 1 åringen er den første i hus som våkner ;) Tenk - 1 år!

↧

Året for action

January 26, 2017, 6:33 am

≫ Next: Når dagen starter på feil bein

≪ Previous: Tenk - 1 år

Arenaen var fullstappet med glade mennesker. De danset på tribunen, lot flaggene svaie og alle hadde et stort smil om munn. Jeg så ikke én eneste person som ikke smilte. If it doesn´t make you smile - change it. Jeg gikk med den hvite og rød hockeytrøya mi, og kjente sakte men sikkert at hårene reiste seg på hele kroppen. Dette var stort. Mye større enn hva jeg hadde klart å forestille meg i forkant. Et halvår i forkant hadde jeg kvalifisert meg til reisepenger på 8000 kroner. Nicklas og jeg ønsket å bruke dem på dette. Denne langhelgen i London. Nå var vi plassert i O2 arena, og stemningen var til å ta og føle på.

Jeg har en sperre i meg som gjør det vanskelig for meg å la meg rive totalt med. Jeg gynget derfor forsiktig fra side til side, med flagget i hånden, mens jeg sto godt plassert i mine trygge sko; for noen kjent som den berømte komfortsonen. Ved jevne mellomrom hvisket jeg i øret til Nicklas hvor sinnsykt dette var. Ellers gikk smilet mitt rundt. Fellesskapet, stemningen, takhøyden... Jeg kan ikke beskrive det. Det må bare oppleves!

I London Mai 2014

På VIP-tribunen satt alle menneskene som hadde gjort en så god jobb at de hadde fått denne reisen påspandert, blitt innlosjert på et av London sine fineste hoteller, fraktet til arenaen og fått attpåtil godt over 10 000 kroner på et eget visakort, som de kunne bruke på hva de ville. Jeg la merke til på facebook at ganske mange av dem hadde kost seg på shopping dagene i forkant av eventet. "Tenk å få et eget visakort med så mye lommepenger på da, Nicklas", sa jeg, mens målene for det kommende året ble tydeligere for meg. De samme menneskene var oppe på scenen i løpet av eventet. For å hente ut sin del av overskuddet. Hvert år gir nemlig Forever Living ut 72% av overskuddet til sine forhandlere. Det var snakk om svimlende summer. Summer som forandrer tilværelsen til enhver person totalt! Chairmans bonus - for en bragd å oppnå noe slikt. Jeg ønsket det så sterkt, men hvordan skulle lille meg klare noe sånt? Hvis jeg fortsetter å jobbe, klarer jeg det om noen år. Slike tanker fór gjennom hodet mitt under eventet. Kan dem, så kan jeg også - en vakker dag.

Eventet ble avsluttet med at neste års reise ble presentert. Hvor ville neste års sjekker bli delt ut? Det var høy musikk på arenaen, masse lys, flammer og et heidundranes show. SINGAPORE sto det på storkjermen. Jeg hoppet opp og ned, og ropte ut at jeg gledet meg til Singapore neste år. Jeg overbeviste til og med Nicklas om at jeg oppriktig trodde vi skulle reise dit. Inni meg sa stemmen min noe helt annet. Du har ikke sjans. Du har ikke sjans. Det er litt over et halvt år igjen av kvalifiseringsåret. Du har ikke sjans. Dette var ord jeg aldri sa høyt. Ikke til en levende sjel.

Skal man velge å stole blindt på pessimisten på den ene skulderen? Han som alltid prøver å dra deg ned? Eller skal man knipse denne figuren av skulderen og satse stort? Jeg valgte å gjøre det sistnevnte. Jeg satte opp en plan, involverte kollegaene mine, vi delte mål, vi bestemte oss for at alle skulle klare målene sine for dette året, vi giret opp stemningen og vi jobbet fokusert. Hva ble resultatet? I September hadde jeg kvalifisert meg til luksusreisen til Singapore og i Oktober hadde jeg kvalifisert meg til chairmans bonus. 13 måneder etter at jeg startet opp som forever business owner. Hva skjedde med resten av kollegaene mine som var med på denne reisen? De nådde også målene sine. Ei av dem kvalifiserte seg til chairmans bonus etter kun 9 måneder som fbo. Noe skjer når man bestemmer seg. Alle var vi småbarnsforeldre med tilsynelatende fulle timeplaner ved siden av.

I Singapore April 2015

Jobben vi la ned dette halve året kan vi høste av enda. Slik fungerer det i vår jobb. Nå har jeg vært en forever business owner i over tre år, og jeg har sett med egne øyne hva folk kan oppnå når de først bestemmer seg. Jeg har sett så mange drømmer gå i oppfyllelse. Jeg har sett så mange mennesker som har hatt mulighet til å levere oppsigelse og jobbe fulltid med det dem (og jeg) ser på som drømmejobben. Det er stort. Det er stort å være en del av dette - og vår reise har så vidt begynt. 2017 blir et fantastisk år! :)

På James Bond-fest i London 2014

Takk for alt jeg har fått oppleve til nå. Mine kjære kollegaer, dere gjør livet til en fest!

↧

Når dagen starter på feil bein

January 26, 2017, 11:30 am

≫ Next: 27.01.2016

≪ Previous: Året for action

I går sto jeg opp på skikkelig feil bein. Skamtrøtt og lei. Jeg hadde kun meg selv å skylde på, for natten i forveien la jeg meg alt for sent. Breaking bad skjedde. I tillegg lå jeg våken og vrei meg alt for lenge og funderte på hvordan jeg kunne løse alle verdens katastrofer eller noe. Jeg er så håpløs. Hjernen min trenger virkelig en real timeout i ny og ned! Uansett, dette resulterte i at jeg var pottesur og kjempetrøtt når jeg våknet dagen derpå. Jeg prøvde å skjule det for barna, men Nicklas trengte bare å se på mitt dødelige blikk for å forstå at Monica ikke var i rette humør til å køddes med denne morgenen. Jeg tok på meg treningsklærne og dro avgårde like over klokken ni. Hva gjør man når man er i dårlig humør? Man sørger for at endorfinene får bruse litt. Da blir man automatisk i bedre humør. Det løftet dagen og humøret mitt betraktelig heldigvis!

Etter en styrkeøkt på Tirsdag, en styrkeøkt i går og en caridoøkt i går kveld, har jeg valgt å ta meg fri i dag. Restitusjon. I tillegg så har jeg hovne lymfer og kjenner at en forkjølelse ligger på lur. Ikke overraskende, med tanke på at hele gjengen her hjemme har vært rammet av det samme. Dagen i dag har derfor blitt brukt til å lade batteriene og ikke minst ha hjemmekontor. Det er en del arbeidsoppgaver som skjuler seg i kulissene når man driver eget AS, spesielt på starten av året. Jeg burde gjort det, men det har jeg utsatt i dag. Nicklas og jeg får ta det senere, for på denne fronten er nemlig han en god og nøvendig bidragsyter. Jeg har i stedet valgt å prioritere en del av jobben som gjør meg ordentlig glad; målsetting, planlegging og jobbe med kollegaer via nettet for å hjelpe dem ett skritt nærmere deres mål. Sånt gir meg energi. Dagen i dag har med andre ord vært meget deilig og behagelig. Jeg elsker mine varierte hverdager, som jeg kan fylle med det kropp og sinn føler for og trenger den aktuelle dagen :)

Hver Torsdag har vi Mia-Max-og Mammatid, mens de to andre er i håndballhallen. Vi fikk bakt muffins til morgendagens bursdagsbarn. Da Teo kom hjem senere, ventet en ny bakerunde, for han ville jo også bake til Max. Nå har vi muffins nok til hele nabolaget ;) Kjæresten er i skrivende stund hos en kompis og ser kamp, og jeg skal pakke før en spennende helg i Gøteborg. Hvilke kjoler skal jeg svinge meg i denne helgen mon tro? Egentlig skulle jeg vært i Gøteborg allerede i kveld, for å delta på Key Platinum sitt første møte. Champagne, deilig middag, inspirerende mennesker og gratis hotellovernatting. I stedet er jeg hjemme, for i morgen er det en stor dag. Vår deilige Max fyller 1 år, og det kan ikke mor gå glipp av. Det skal feires med brask og bram på morgenkvisten, før vi skal feire med hele familien neste helg. Åh, jeg blir så sentimental når jeg tenker på hvor stor han er blitt. I mine øyne ser han fortsatt ut som en nyfødt liten bebis. Jeg kan virkelig ikke huske at de andre to var så små når de fylte 1 år :)

Nå skal ansiktsmasken på, fotbadet frem og så skal jeg pleie meg selv litt, før jeg skal pakke og legge meg. Denne husmora er så uendelig sliten nå, og batteriene trengs å lades. Klem til deg**

↧

27.01.2016

January 26, 2017, 11:57 pm

≫ Next: Weekend i Gøteborg

≪ Previous: Når dagen starter på feil bein

27.januar 2016 klokken 03:39 ble en nydelig gutt født på Ullevål sykehus. Han fikk hjertet mitt til å sprenge av kjærlighet fra første sekund. Endelig var han en del av vår familie. Vi hadde lengtet så lenge!

I dag er du 1 år, lille venn. Du er en fantastisk gutt. Rolig, bestemt, alltid glad, sjarmerende og med en god dose humor. Vi elsker deg mer enn ord kan beskrive. Det er ingen tvil om at du er hele familiens midtpunkt. Du har to storesøsken som forguder deg! I dag er du et helt år gammel, og mamma må innrømme at jeg kjenner på følelsene nå. Du og dere vokser opp så alt for fort, og det eneste jeg kan gjøre er å holde meg fast i svingene og følge med dere på veien. Lille babyen min, jeg er så stolt av deg. Gratulerer så mye med dagen, Max!

Max - Maxi - Lillebøll - NuskeTusken - Lillebror

Et kjært barn har mange navn.

Vi startet dagen med å feire 1 åringen vår. Max våkner alltid når resten av huset våkner. Enten om det er klokka syv eller klokka ti. Med én gang han hører en liten lyd, så kvitrer han til i senga. I dag var selvsagt intet unntak. Vekkerklokken ringte, og før jeg omtrent rakk å reagere, hørte jeg gledeshyl fra naborommet. Da gikk jeg inn og ønsket han en god morgen, mens Nicklas hentet søsknene. Vi måtte jo synge sang. En forvirra 1 åring satt i senga si og skjønte ikke bæret når gjengen kom inn med flagg, kake, levende lys og gave. Så mye action tidlig på morgenen a gitt. Teo og Mia synes det var hysterisk morsomt å se ansiktet hans, som var helt klart formet som tidenes spørsmålstegn. Vi fortsatte festen på kjøkkenet, med muffins før frokost og lek på gulvet. Han forstår naturligvis ikke stort, men tradisjon er tradisjon, så feiring må til. Så lenge han får oppmerksomhet og kjærlighet, så er han verdens gladeste gutt, og det er jo en selvfølge hver dag - men i dag var han uten tvil hovedpersonen gjennom hele morgenen :)

↧