Quantcast
Channel: Monica Jensen
Viewing all 265 articles
Browse latest View live
↧

Hei, jeg er Max

August 19, 2016, 1:15 pm
$
0
0
Jeg er Max. Hjerteknuseren til mammaen min. Lille nurk. Nursketursken. Lille venn. Ja, hun kaller meg for så mye rart - men fellesnevneren er at hun ofte bruker en lys pipete stemme når hun prater til meg. Da synes jeg selvsagt at hun er ganske morsom, så jeg smiler fra øre til øre, og da dåner hun helt. Fører ofte til latter fra min side, for hun er så himla enkel. Ett smil fra meg, og så får jeg det akkurat som jeg vil. Det er godt å være baby skal jeg fortelle dere!


Nå nærmer jeg meg 7 måneder, og er så lang at jeg strekker meg helt fra topp til tå. Visstnok 66cm lang og nærmere 8kg tung. De fleste som ser meg sier at jeg har så myke gode lår og herlige bollekinn. Mamma pleier å si at jeg er deilig bollete. Foreløpig tar jeg det som et stort kompliment!

Det tok en stund før hun lot meg få komme til på macen, men nå har jeg fått skikkelig kontroll over det lille keyboardet mitt, så da var jeg vel klar for å trykke løs på tastaturet også. Så litt om meg.. Jeg tar livet med ro og nyter rett og slett babytilværelsen til det fulle. Legger meg klokka 19 på kvelden, sover til morrakvisten, får litt mat og så sovner jeg raskt igjen. Jeg våkner når mamma står opp for dagen - uansett om det er klokka syv eller klokka ti. Nå har jeg blitt såpass stor at jeg får lov å smake på diverse matvarer. Melk er fortsatt alfa omega. Brød aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med, så hittil har jeg spyttet det ut og håper ingen dytter det inn igjen i munnen min... Det hender ofte jeg må smake på den samme lille brødklumpen både to og tre ganger før foreldra mine tar hintet nemlig. Ikke spesielt godt! Frukt er godt. Sånn skikkelig. Av og til serverer de meg grøt med fruktmos på. Da gir jeg dem diverse ansiktsuttrykk, men det glir ned til nød. Middager er foreløpig blæh. Jeg brekker meg. Mamma har derfor funnet ut at hun skal lage middager til meg fra bunn av fremover. Vi får se om det er bedre. Jeg prøver å tenke positivt!


Jeg har to eldre søsken. De er ganske kule! Jeg føler meg veldig trygg på storebroren min. Han er alltid så snill mot meg. Bærer meg rundt, tar meg med på rommet så jeg kan leke i senga hans, leker med meg på gulvet og skifter bleier på meg. Det er umulig og ikke lyse opp når han kommer inn i rommet. Storesøsteren min er ganske snill hun også. Innimellom blir hun litt usikker på om jeg har det bra eller ikke, og da lager hun forferdelig mange rare lyder og bevegelser opp i ansiktet mitt. Jeg prøver å overse når det blir litt mye, men innimellom må jeg si ifra at nok er nok. Til nå har det hatt motsatt effekt... Da lager hun enda flere lyder og bevegelser i et håp om at jeg skal bli glad. Jeg vet hun gjør så godt hun kan. Hun er jo ikke så veldig mye større enn meg, selvom hun mener selv at hun er veldig stor nå som hun har begynt på stor avdeling i barnehagen. Hun viser omsorg og er opptatt av at jeg skal ha det fint hun også. Det er ofte hun leker på gulvet sammen med meg, gir meg kos og sørger for at jeg har smokken. Når jeg ikke vil ha smokken, hender det hun passer på den for meg. I hennes munn. Det er fint og trygt å ha storesøsken, og jeg tror også de fungerer som veldig god avlastning for mamma og pappa!

Ellers er jeg en tålmodig fyr som tar livet med ro. Man er nesten nødt til å ha en god dose tålmodighet når man er nummer tre i søskenflokken har jeg funnet ut. Pappa sier det hele tiden; "Du er så tålmodig du!" Sannheten er at jeg lader opp til jeg blir 3 år. Jeg har skjønt at det er da morroa begynner for fullt og livet virkelig byr på action :) Ellers oppdager jeg verden i mitt tempo. Det skjer så mye rundt meg på gulvet, med fire mennesker som underholder, leker og løfter, så hittil har jeg ikke hatt behov for å flytte så mye på meg selv. Jeg ruller derimot rundt og har lært meg å krype bakover. Å krype bakover tar meg dog ikke nærmere bananene som mamma plasserer foran meg på gulvet, men alt til sin tid.. Nå har jeg jo trossalt akkurat lært meg å spille keyboard og blogge. Jeg har også lært meg å tegne med penn....


Vel, nå er det mørkt ute og jeg bør sove. Tenkte jeg bare skulle titte innom og si HEI. Har skjønt at flere av dere har sett meg før, så da var det på tide at jeg tok over litt av kontrollen og presenterte meg på realt babyvis. Vi snakkes!

- Max
↧
Search

Planer som gir energi

August 24, 2016, 3:36 pm
$
0
0

Denne uka har jeg gledet meg til lenge! Det er rimelig ålreit å være meg om dagen altså. Jeg er i en god flow, energien er stigende og jeg koser meg glugg i hjel som hjemmeværende mamma og forretningskvinne (wow - det hørtes voksent ut). Denne uken har jeg unnet meg litt ekstra velvære, og det har vært godt. Samtidig har jeg jobbet ræva av meg, som er utrolig gøy og energigivende :)

Mindfullness stretching. Core. Lek. Møter. Planlegging. Kollegaer. Skype. Familietid. Frisør. Lunsj. Utfall. Telefonsamtaler. Barnelatter. Webinar. Presentasjoner. Babykos. Just you. Yoga. Venninner. Dette er noen stikkord som kan beskrive de siste dagene mine. Flotte dager!

Resten av uken blir like fin, og i helgen skal faktisk Nicklas og jeg ha et lite døgn barnefri. Det er ikke ofte. Da skal vi til Oslo, sove på hotell og ikke minst delta på et helt utrolig event i Oslo Spektrum. Som vi gleder oss! 

Med andre ord er dette en uke fullspekket med planer. Neste uke derimot blir en del roligere.. Og absolutt ingen planer, foruten om overtakelse til ny eier (leiligheten), er på timeplanen. Jeg skal nemlig gjennom en operasjon som jeg har sett fram til lenge (4 år for å være presis), og har derfor planer om å gjøre minst mulig. Det er godt å styre min egen tid, legge opp ukene akkurat slik de passer meg og mine, uten å måtte ta hensyn til arbeidstider eller en sjef. Det er frihet for meg. Jeg ville aldri hatt det noe annerledes!
↧
↧

Gåsehud

August 30, 2016, 12:11 pm
$
0
0
Når jobben min gir meg gåsehud, mestringsfølelse og en vanvittig glede - da vet jeg at jeg har valgt rette jobb for meg. Jeg legger bak meg en helt fantastisk helg i Oslo. Success Days i Oslo Spektrum. Fantastiske forelesere, tid med de beste vennene/kollegaene, dansing til langt på natt og feiring av gode resultater. 

Å stå på scenen som Nr 1 Top Builder i hele Norge, på scenen i Oslo Spektrum, er noe for seg selv. Det første halve året av 2016 har vært mildt sagt hektisk. Fødsel, tre små barn, barseltid, salg av leilighet, huskjøp, renovering, flytting, barnedåp og full jobb. Det siste var vaglfritt, men jobben gir meg så mye, så jeg trenger den for å skape balanse i min sjel. Jeg tenkte derfor godt over hva målet mitt skulle være for første halvdel av 2016. Hva trigger meg? Hva kunne få meg til å gjøre jobben min, når jeg i stedet kunne kommet med et drøss av andre unnskyldninger? Jeg er glad i lister - og jeg er glad i vekst i min business. Jeg er glad i å hjelpe mennesker med å nå deres mål, og jeg er glad i å veilede mennesker slik at de kan få en høyere inntekt. En inntekt de fortjener. Det er dette top builder representerer. Jeg satte meg derfor et mål om å bli Top Builder nr 1 i Norge - og gjett hva? I did it. Et mål smaker ekstra godt når det har vært så klart og tydelig så lenge!


At Torun, min sponsor, ble nummer 2 - og Malene, min downline, ble nummer 3 - ja, det føler jeg sier mye om vårt team. Stolt av alle jeg får jobbe så tett med. Vi bygger opp noe stort sammen, og vi er med på å forandre hverdagen til så vanvittig mange mennesker. People with goals succeed because they know where they are going.

Takk for alle som var med å gjøre helgen så fantastisk. Alle fikk den annerkjennelsen de fortjener, og vi avsluttet lørdagskvelden med et forrykende show med Wallmans on tour. Helt perfekt! Gleder meg allerede til neste gang vi sees - som ikke er lenge til for mange av oss. Hellas, Costa Navarino, next!
↧

Post operasjon

September 2, 2016, 5:36 am
$
0
0
For noen dager siden møtte jeg opp på Aleris Colosseum hos Dr. Tomm Bjerke. Endelig var dagen her. Jeg skulle under kniven! Man skulle kanskje tro at jeg gruet meg, men sannheten er at dette har jeg gledet meg til og forberedt meg på i 4 år. Jeg hadde også stått fast i trafikken på vei til klinikken, så jeg hadde ikke rukket å kjenne på noe annet enn stress på veien inn mot Oslo ;)

på operasjonsdagen

Jeg har alltid hatt store bryster. Mange får mindre bryster etter endt amming, mens mine har blitt større for hvert svangerskap og ammerunde. Det har ført til mye smerter, og jeg har aldri vært komfortabel med størrelsen på dem. Klær har ikke sittet slik jeg ønsker, jeg har følt meg mye større enn hva jeg er, følt meg utfordrende kledd i en helt vanlig topp og ikke minst hatt mye smerter i nakken og skuldrene. 

Jeg har luftet for flere at jeg skal gjennom en operasjon. Familien min, som er kjent med problemene som kan komme som en følge av store bryster, har selvsagt bare støttet meg. Det samme har Nicklas. Et par andre har fått bakoversveis over at jeg ønsker mindre bryster. Vel, nå har jeg aldri vært en av dem som har higet etter større. Tvert imot satt jeg og gråt i puberteten når jeg skjønte at jeg hadde arvet mamma sine fordeler ;) 

Jeg har så godt det latt seg gjøre prøvd å skjule størrelsen på mine. Brukt klær som ikke fremhever dem. Jeg tror derfor at flere har tenkt at jeg tydeligvis har et ønske om å bli flatbrystet når jeg har tatt et valg om en brystreduksjon. Sånn er det selvsagt ikke, for her har det vært mer enn nok pupp. Jeg har gått ned fra en H-cup (etter siste svangerskap) til en stor C-cup, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Dette blir en ny verden for meg, og jeg er sikker på at absolutt alle overdeler i skapet mitt vil bli mer spennende fremover, haha. Ikke minst har jeg fått bort en hel del tyngde!

Jeg synes ikke brystoperasjoner skal være tabu. Verken den ene eller den andre veien. Det er så ekstremt vanlig nå, og spesielt etter ett eller flere svangerskap forandrer kroppen, og da spesielt brystene seg drastisk. Jeg har utsatt denne operasjonen til jeg var ferdig med barn og ferdig med å amme, da det ikke er gitt at man kan amme etter en brystreduksjon. I tillegg ønsket jeg et resultat som faktisk kan være varig i det lange løp også - og ikke bare til neste svangerskap. Det har vært verdt ventetiden, for nå har jeg sluppet den ekstra vekten foran, brystene er løftet og formet på nytt og jeg føler meg mye mer komfortabel i min egen kropp :)
↧

Høstmenneske

September 2, 2016, 12:01 pm
$
0
0

"Du er så høstmenneske!", sier Nicklas, mens jeg tripper rundt i stua og tenner det ene stearinlyset etter det andre. Han har nok rett. Jeg har fått en helt spesiell kjærlighet til høsten. Kanskje spesielt etter at jeg startet mitt eget foretak og begynte å jobbe hjemmeifra. 

Jeg føler med mine barn når det blåser sidelengs, regnet bøtter ned og de må ut på morgenkvisten og videre til skolen og barnehagen. Samtidig vet jeg at jeg kan hente dem tidlig, og at de kan få varme seg med kakao under pleddet i sofaen i god tid før middag. Jeg vet også at litt dårlig vær ikke har skadet noen..... Men samtidig er nok mye av grunnen til at jeg stort sett bare ser sjarmen med høsten det faktum at jeg har hjemmekontor, og at mine arbeidsdager blir ekstra hyggelige med en varm tekopp, stearinlys og gode samtaler med kollegaer over spisebordet. Jeg er en sucker for alt som er koselig, haha!

Så fort mørket titter fram, drar jeg fram boots, gode skjerf og skinnjakken min. Jeg finner fram høstfargene i garderoben, som kler mine mørke farger ypperlig om jeg skal si det selv ;) Og så begynner jeg å fokusere på innekosen, interiør og alt som hører julen med. En liten del av meg får kjenne på julestemningen allerede i September nemlig, og jeg koser meg mens jeg forbereder julegaver til mine kunder, ordner fine pakkeløsninger og inviterer inn til julegaveshopping i mitt julehus. Åh, så mange planer. Høsten er en vakker tid på året!

Hver årstid har sin sjarm, og når våren og sommeren glimrer med sitt nærvær finnes det ingenting bedre, men etter flere måneder med lyse kvelder, våkne barn, lette middagsløsniner og insekter er høsten mer enn velkommen her i hus. Hvertfall hos meg ;)

Nå koker grønn te på ovnen (en egen variant fra min egen butikk), stearinlysene varmer opp stua, kosekroken i sofaen er klar og barna sover. Perfekt fredagskveld. Perfekt kveld for restitusjon!
↧
↧

Realistiske drømmer

September 5, 2016, 4:42 am
$
0
0
Kan drømmer gå i oppfyllelse? Skal man satse på drømmene sine? Skal man oppfordre barna sine til å gå for drømmene sine?

Dette er det delte meninger om. For meg er det aller aller viktigste at mine barn har det bra. At de er gode mennesker, snille med andre og føler at det de gjør gir mening - men mistrives de i sin jobb vil jeg være den første til å oppfordre dem til å gjøre en endring. Uansett hvordan man vender og vrir på det, så lever man kun én gang, og man tilbringer altfor mange timer på jobb til at man skal mistrives. Det finnes alt for mange muligheter nå i 2016 til at man skal være nødt til å fortsette med noe man virkelig mistrives med. Da vil jeg heie på dem for at de tar grep og jobber for noe de ønsker å tilbringe dagene sine med, som gir dem mening, og som ikke er en konstant energityv.

Mange har drømmer om å bli verdenskjente skuespillere, popstjerner eller kunstnere. Det er dog få som faktisk stikker seg ut og gjør drøm om til virkelighet. Da mener også jeg at det er viktig og ikke basere hele livet sitt på å følge denne drømmen, men heller ha det som en givende hobby på si. 

Det er dog enda flere mennesker som drømmer om en mulighet til å redusere antall timer på arbeidsplassen sin, noen få tusenlapper ekstra i måneden, en mulighet til å bety noe og gjøre en forskjell for flere enn sine nærmeste og få muligheten til å styre mer av sin tid, slik at de kan bruke den tiden på barna sine, seg selv, trening eller hobbyer. Dette er realistiske mål, og hvis du drømmer om dette i din hverdag er det 100% oppnåelig. Det er bare å ta fatt og gjøre noe med det. Små drømmer som utgjør en stor forskjell i livene til mange mennesker. 


Jeg drømte om frihet. En fleksibel jobb som gjorde at jeg slapp stresset i hverdagen. Jeg drømte om bedre økonomi. Jeg drømte om nytt hus - et hus som rommer en familie på fem. Jeg drømte om ny bil, en mulighet til å se og oppleve verden, og jeg drømte om mer tid til å ta vare på meg selv midt oppi alt som omhandler familie, barn og hverdagskabalen. Dette var mine drømmer. Svært realistiske drømmer. Vet dere hva jeg gjorde? Jeg takket ja til en mulighet som jeg visste ville gjøre mine drømmer om til virkelighet så lenge jeg gjorde jobben som krevdes. I løpet av de siste tre årene har jeg hjulpet utallige mennesker med det samme. For utrolig nok så er dette drømmer ufattelig mange mennesker sitter på; da spesielt småbarnsforeldre!

Så folkens, jeg slår fortsatt et slag for; "følg drømmen - ikke strømmen!" Whatever makes you happy!
↧

Rutiner

September 8, 2016, 1:33 am
$
0
0
Jeg lever kanskje ikke helt etter A4-skjemaet selv, men når det gjelder barna mine er jeg veldig opptatt av rutiner. Barn trenger rutiner og faste rammer. Forutsigbarhet. Så det er noe jeg har vært opptatt av helt siden Teo var en liten bebis - og jeg har vært like opptatt av det med alle tre. Dere vet at man gjerne kan bli litt latere med tiden...? Førstemann bader man hver dag, andremann vasker man med en klut og tredjemann tørker man støv av....? Vel, det har heldigvis ikke sklidd ut på disse områdene her. Spør meg dog om hvordan albumet til Mia og Max ser ut i forhold til Teo sitt. Da skal jeg si meg skyldig i påstanden ;)


Fra barna var nyfødte begynte jeg å fokusere på rutiner. Det er umulig sier mange. Vel, jeg sier at dem tar feil, for det har jeg bevist nå tre ganger. Jeg har alltid startet med å ha faste rutiner ved kveldsstellet. Ja, når de har vært små har de sovet på brystet mitt på kveldstid og ofte lagt seg for natten samtidig med meg, men kveldsstellet har blitt tatt til samme tidspunkt hver kveld, på samme måte. Gradvis har dette blitt tatt tidligere og tidligere på kvelden - og når de er et par måneder gamle er de i seng til normal tid, uten problemer. Max stelles for natten klokken 18 hver dag, og sover 18:30. Nå klarer vi ikke holde han våken noe lenger. Med unntak av mat én gang, så sover han stort sett til morgenen etter. Det samme gjorde Mia. Teo slet med astma etter RS virus, så der var søvnen så som så, men også han sov godt fra 19-tiden hver kveld fra han var knappe tre måneder gammel.

Jeg trenger voksentid. Jeg trenger å sitte litt for meg selv uten barn oppå meg før jeg selv skal sove. Barna trenger masse søvn. De trenger som nevnt forutsigbarhet og faste rammer. Så derfor har jeg hatt fokus på det fra første stund. Det har ikke vært noe stress rundt det, men det har falt seg helt naturlig for meg å ha faste leggetider og skape gode vaner fra de var bittesmå. Jeg ville ikke gjort det noe annerledes hvis jeg skulle fått en fjerdemann - noe jeg selvsagt ikke skal få ;) 


Så rutiner - det er alfa omega her i hus. Nå sklir det selvsagt ut for de to eldste i ferier og innimellom helger, men det er helt greit. Det merkes dog i ferier at de virkelig har godt av å få rutinene på plass igjen når ferien er over. Sklir det ut for lenge påvirker det både humøret og oppførselen deres nemlig, men de skal også få kjenne på feriefølelsen der rammene ikke er like strenge og det er mulighet for utskeielser og senere kvelder. Da blir det også ekstra godt med hverdagen igjen :)
↧

Et ønske om en forandring

September 13, 2016, 10:59 am
$
0
0
Ønsker du en forandring? For det var nettopp det jeg var ute etter når jeg for fire dager siden kastet meg over C9. Eller Change9 som det står for. 

Verdens beste proteinsmoothie - oppskrift hentet fra C9

Det handler om å bli mer bevisst på hva man putter i munn, når og hvor mye. Få gode vaner når det kommer til kosthold og trening. Det trengte jeg - spesielt på kostholdsfronten. Allerede halvveis ut i programmet merker jeg en forskjell. Da prater jeg ikke om vekt og cm - selvom det også går nedover, men jeg prater først og fremst om en forskjell mentalt. Suget etter sukker er borte, og skal jeg ha meg en liten snack eller lage middag, så er det de sunne næringsrike matvarene jeg drar fram. Raske løsniner kan også være sunne løsninger. Spesielt etter en alt for lang sommerferie trengtes det endringer her!

Å spise mat til faste klokkeslett, å være bevisst på og ikke spise mer enn nødvendig er også noe jeg merker en endring på. Jeg har nemlig hatt en tendens til å overspise til middag.. Ikke gi seg før man kjenner at magesekken nesten revner. I tillegg har det vært forferdelig lett å bryte av en bit med sjokolade når sulten tar tak utpå dagen.. Eller på kveldstid etter barna er lagt. Nå finner jeg heller fram frukt og grønnsaker med lav GI-indeks, og spiser det med god samvittighet. 

Dette er ikke noe jeg kaster meg over kun fordi jeg skal gå i bikini om få dager - det fører bare til at motivasjonen er enda litt høyere for å gjennomføre. Dette handler først og fremst om at kroppen min reagerer negativt på sukker, og at jeg faktisk trenger hjelp for å kvitte meg med sukkersuget. Ni dager er det som skal til - og kroppen våres har så godt av det!
↧
Search

Enklere blir det ikke // Avent blender & steamer

September 13, 2016, 10:30 pm
$
0
0
Sponset

Denne maskinen har jeg siklet på lenge, og jeg bestemte meg flere år før jeg ble gravid med Max at jeg skulle kjøpe en Phillips Avent 4in1 blender & steamer når jeg fikk mitt tredje og siste barn. 


Mia likte aldri de ferdige middagsglassene/posene man får kjøpt på butikken. Jeg måtte derfor koke maten hennes, for deretter å mose den med en stavmikser etterpå. En prosess som førte til mye oppvask, var tidkrevende og et tiltak - men mat måtte ungen selvsagt ha. Nå har Max blitt 7,5 måneder gammel og har erstattet flere melkemåltider med ordentlig mat den siste tiden. Han er like kresen som sin søster, så alle ferdige middagsmåltider brekker han seg av. Denne maskinen er derfor en reddende engel for oss. Den damper, mikser, tiner og varmer opp.


Vi har startet forsiktig, og foreløpig kun laget ulike potet-og grønnsaksmiddager. Snart er det på tide å introdusere han for kylling og fisk - og etterhvert ulike urter og hvitløk for smakens skyld. Søtpoteter og gulrøtter er godt, selvom han enda griner litt på nesen over alt som ikke er grøt og melk ;) Middager for flere dager er laget raskt og enkelt. Man kutter opp råvarene i biter, tilsetter vann i beholderen under blenderen og skrur på. Maten blir dampet til perfekt konsistens, og bevarer smaken, teksturen og fuktigheten. Deretter er det bare å snu selve blenderbeholderen på hodet, og mikse til man har fått ønsket mos. Foreløpig mikser vi bort absolutt alle klumper, da lillemann brekker seg av mindre, men dette kan du stille inn selv på blenderen :)


Middagene hans oppbevarer vi i avent sine fine begre. De er gull verdt, og vi brukte dem mye med både Mia og nå med Max. Både til å oppbevare pumpemelk i som kan fryses ned, til middagsporsjoner eller til småsnacks som eplebiter, maispinner, blåbær eller lignende hvis vi skal på farten. Gull verdt!

Dette er garantert en maskin som vil bli tatt mer og mer i bruk fremover her i huset. I love it. Den gjør babymatlaging til en lek - og alle løse deler kan puttes rett i oppvaskmaskinen etter bruk :)
↧
↧

Jentetur

September 16, 2016, 4:56 am
$
0
0
Nå begynner jeg å kjenne på reisefeberen. For å være ærlig har jeg vært litt vimsete hele uken. Jeg har utsatt oppgaver og latt oppvasken flyte. Det er ganske ulikt meg altså. Jeg lever litt etter mottoet; "Det som kan gjøres i dag, kan du gjøre med én gang!" Det er helt åpenbart at jeg trenger en liten ferie. Noen dager til å bare være Monica. Kanskje jeg til og med gleder meg? Jepp, jeg begynner å kjenne det nå :)

Her skal vi bo; The Romanos - Costa Navarino

Om et par dager reiser jeg til Hellas. Fem dagers husmorsferie med en gjeng gode venninner og kollegaer. I denne anledningen blir både mannfolka og barna hjemme, så det er duket for å bli tidenes jentetur. Selvsagt med litt jobb og kursing sånn innimellom, men det er en del av ferien :) Jeg for min del gleder meg enormt til å ligge langflat ut på en solseng med en drink i hånda. Det er ikke slik ferier til sydligere strøk pleier å være for meg nemlig ;)


Litt blandede følelser har jeg så klart. Aldri før har jeg reist fra noen av bebisene mine. Det føles rart og vemodig, men samtidig har Nicklas hatt permisjon de siste månedene, og Max er veldig vant til å henge med pappaen sin på dagtid, så for han blir det ikke store forandringen. Det er verre for hu mor tenker jeg ;) Det blir ganske trist å susse barna god natt og hadet. Det er alltid det verste når man skal reise. Når man først har kommet seg ut døren er det så mye som skjer at man ikke rekker å føle like mye på savnet. Spent på hvordan det vil bli denne gangen, nå som jeg etterlater absolutt hele gjengen min hjemme, og ikke bare deler av den. Jeg tror dog at hodet mitt har godt av noen dager til å bare være meg.. Ikke tenke praktisk når jeg pakker, reise avgårde med kun en liten trillekoffert og en veske på skulderen, belage meg på kvelder med høye heler og kjoler og dager med bikini. Nei, jentetur høres ikke så aller verst ut. 


Aller mest er jeg takknemlig for at dette er en reise vi har fått påspandert av jobben, kun for å gjøre jobben vår. Takket være Forever får jeg oppleve så mye gøy, og jeg får inkludere mine nærmeste på det. Denne gangen tar jeg med meg en av mine beste venninner :)
↧

50 spørsmål og svar

September 16, 2016, 1:00 pm
$
0
0

1. Hvor gammel er du om 5 år?
- Om 5 år er jeg 34 år.

2. Hvem har du tilbrakt minst 2 timer med i dag?
- Familien min. Vi tilbringer heldigvis godt over 2 timer sammen hver eneste dag.


3. Hvor høy er du?
- 170 cm.

4. Hvilken film så du sist?
- Jeg så en halvtime av den nye Istid-filmen med Mia på kino. Vi dro tidligere på grunn av 1. hun synes den var kjedelig og 2. hun synes den var skummel. Ellers var siste hele film jeg så "Freedom writers". Anbefales!

5. Hvem er den siste du ringte?
- Nicklas.


6. Hvem er den siste som ringte deg?
- Svigermor.

7. Hva står det i den siste smsen som er sendt til deg?
- "Ok :D" Det var fra en venninne som skulle farge håret mitt før avreise. Kjekt med en frisør rett borti gata :)

8. Liker du sms eller å ringe?
- Alltid sms. Er ikke spesielt fæn av å prate i telefonen.

9. Hva er ditt favorittsted?
- Oi, det er vanskelig. Jeg har steder der jeg finner roen og trives godt. Ett av dem er på hytta til Svigerfar på Jeløya. Vi pleier å tilbringe deler av sommerferien der hvert år, og det er alltid ferie med stor F. Ellers er London en favorittby. Jeg ELSKER London!

10. Hvilket sted vil du helst ikke være?
- Det er stort sett aldri hyggelig å være på legevakten eller sykehuset, med mindre det er i forbindelse med nye mirakler.

Her var jeg innlagt med brystbetennelse og blodforgiftning når Mia var fjorten dager gammel

11. Hvor mange søsken har du?
- En lillesøster på 23 år og en lillebror på 17. 

12. Hva er det siste bildet du tok på mobilen?
- Dette herlige bildet av glagutten vår, Max :)


13. Har du et kjæledyr?
- Nei, og vi kommer nok ikke til å ha noen med det første, siden Nicklas er allergisk mot omtrent alt. Ungene har hver sin pusekatt hjemme hos farmoren sin da; Anna og Gråtass :)

14. Er foreldrene dine gift eller skilt?
- De gikk fra hverandre da jeg var 3 år.

15. Når sto du opp i dag?
- Jeg våknet ca klokka syv, men sto ikke opp før nærmere ni.

16. Hvor er du om 10 år?
- Da er jeg forhåpentligvis akkurat der jeg er i dag, men har bygget opp familieforetaket vårt til enda større høyder. Det er ikke mye jeg ville forandret på ved livet, men jeg håper vi vil være mange gode opplevelser rikere, noe jeg regner med at vi vil være :)

17. Potetgull eller godteri?
- Potetgull! Jeg er ikke spesielt glad i godteri.

18. Hvilket youtube klipp så du sist?
- Dette av Jayne Leach. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett det. 

19. Hva er din beste egenskap?
- Sånt er alltid så vanskelig å svare på, men jeg vet at jeg er omsorgsfull og hjelpsom. Forståelsesfull og ærlig er jeg også. Ellers er jeg opptatt av å humor i hverdagen og at man ikke skal ta seg selv så høytidelig. 

20. Hva er dine verste egenskaper?
- Jeg er veldig sta og ganske perfeksjonist. I tillegg er jeg min egen største kritiker. 

21. Hva har du på deg når du sover?
- Stort sett en truse.

22. Hvem ringer du til når du er sint?
- Da ringer jeg til Linda. Eventuelt Tina eller Eva. Det er alltid godt å ha gode venninner man kan tømme seg hos. Dette er selvsagt gjensidig.

23. Hva er den største prisen du har vunnet?
- Jeg har aldri vunnet noe som helst, men for meg har det vært ganske stort å oppnå alt jeg har oppnådd i jobben min. Det er ikke noe jeg har vunnet, men jobbet beinhardt for. Allikevel føles det ut som jeg har trukket vinnerloddet, for den jobbmuligheten jeg har fått er helt helt unik. En mulighet til å jobbe mindre for mer penger, og opparbeide seg en god uavhengig inntekt som man kan høste av i mange mange år. I tillegg er jobben utrolig givende på mange måter.

24. Hva er det rareste du har spist?
- Det rareste... Hva kvalifiseres som rart? Jeg pleide å ha sursild på matpakken min i barnehagen. Jeg tror ikke det er mange 3åringer som har det...

25. Har du piercing?
- Nope, ikke i øret engang.

26. Hva hører du på nå?
- Litt forskjellig musikk fra Sons of Anarchy faktisk. Alt for å slippe å høre på fotballkampen på tv, haha!

27. Favorittis?
- Jeg er ikke spesielt glad i is, men på en varm sommerdag er nok favoritten solo-is.

28. Favorittdessert?
- Sjokolademousse!

29. Kan du skifte olje på bilen din?
- Nei, men jeg kan fylle på olje, haha!

30. Liker du kaffe?
- Ja, men jeg foretrekker en liten skvett melk i. Det var noe jeg vendte meg til når jeg var gravid med Mia og ikke taklet svart kaffe.


31. Hva foretrekker du å drikke til frokost?
- Aloe vera, vann og kaffe, eller en god proteinsmoothie.


32. Når er Norge på sitt beste?
- Jeg elsker hver eneste årstid, men toppen på kransekaka er overgangen fra en årstid til en annen. Elsk!

33. Hva er ditt siste innkjøp?
- Denne uken har jeg handlet litt nytt til huset. Gardiner, sengetøy, puter..

34. Hva har du spist i dag?
- Blåbær, drukket en proteinsmoothie og spist et par biter med hjemmelaget pizza med spekeskinke og ruccolasalat. Barnas fredagsfavoritt!

35. Nevn en historisk person som interesserer deg. 
- Martin Luther King.


36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på?
- P3.

37. Vil du ha barn?
- Jeg har tre barn, så nå føles familien komplett for oss. Vi kjenner våre begrensninger og er superfornøyde med de tre barna vi har :)


38. Kan du noen andre språk enn norsk?
- Ja, jeg kan engelsk, og har vokst opp med en engelsk bestemor som aldri har pratet ordentlig norsk, men det er alltid uvant når jeg skal prate engelsk siden jeg prater det alt for sjelden. Heldigvis kommer jeg raskt inn i det når jeg først kaster meg ut i det. 

39. Sover du på en spesiell side?
- Ja, på venstre side. 


40. Foretrekker du havet eller basseng?
- Her kunne jeg godt sagt at jeg liker basseng best, men sannheten er at det er morsomst å bade i havet de få gangene jeg gjør det. Jeg er en landkrabbe ;)


41. Hva bruker du helst penger på?
- Nå sparer vi jo til bryllup, men ellers er jeg veldig glad i interiør. Spesielt nå som vi skaper et hjem i vårt nye hus.

42. Eier du dyrebare smykker?
- Jeg har noen ringer som er verdt mye, både i penger og betydning.


43. Hva er ditt favorittprogram på TV?
- Jeg ser jo nesten aldri på TV, men jeg pleier å se på Suits på torsdager. Min guilty pleasure!

44. Hva skal du gjøre i helgen?
- Være med familien, og så reiser jeg til Hellas tidlig søndag morgen.

45. Kan du stå på slalom?
- Ja, men det er sjelden jeg står nå. Før var jeg klingæren og kastet meg nedover de bratteste bakkene i vill fart. Kjempegøy! Med tiden har jeg blitt mer pysete altså. Kanskje lært meg hva konsekvenser er?

46. Hvordan imponerer man deg?
- Du imponerer meg stort ved å være positiv, ikke bry deg om hva andre tenker om deg og ved å jobbe for drømmene dine. Jeg liker også å prate med mennesker som har noe mellom øra, ellers kjeder jeg meg raskt.

47. Hva slags ringelyd har du på mobilen?
- Ring ring-lyden på iphone, men stort sett står den på lydløst.

48. Fortell en ting leserne dine antakelig ikke vet om deg.
- Da jeg var liten hadde jeg en hemmelig drøm om å bli komiker. Jeg husker jeg holdt show for pappa og farmor flere ganger, og parodierte Fritjof (Øyvind Blunck), og de døde av latter hver gang. Jeg ble høy på livet etter hvert show, haha! Jeg ønsket også å bli politi, men hadde aldri troen på at jeg ville komme inn på politihøyskolen. Ellers har jeg alltid vært en drømmer, og visualisert meg voksenlivet fra jeg var ei lita jente. Mange av mine barndomsdrømmer har faktisk gått i oppfyllelse :)


49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
- iPaden til Mia.

50. Er du sosial?
- Både ja og nei. Når jeg først har kommet meg ut døren og er sammen med kjente, fremstår jeg nok som veldig sosial. Jeg er dog ikke glad i smalltalk, og er nok mer introvert enn hva folk kanskje tror. 


↧

Heeii fra meg

September 25, 2016, 4:48 am
$
0
0

Jeg må bare beklage min noe sporadiske blogging det siste halve året. Jeg blogger når jeg klør i fingrene, og i kjent stil blir det oftere og oftere utover høsten og vinteren. Jeg savner dere nemlig - dere faste følgere som har fulgt meg i en årrekke. Hvis det er noen av dere igjen? :)

Jeg har nettopp lagt bak meg en fantastisk reise til Hellas, høsten har endelig veltet over Norge, flere interiørbiter faller på plass, jeg har kommet meg etter operasjonen og vi planlegger bryllup. I tillegg går businessen superbra, og jeg koser meg stort både som mamma til tre små og med jobb. Med andre ord har jeg mye på hjertet, mange ideer til innlegg og så mye jeg ønsker å dele med dere. Det gjelder bare å få det sortert og ned på "papiret". Jeg har jo ikke engang vist dere alle før-og etterbilder fra huset. Kom gjerne med forslag til hva dere ønsker å lese mer om. Litt inspirasjon og tips og ideer på veien er aldri feil. Jeg pleier å ha flust med ideer, men når jeg er til og fra dette bloggamet slik jeg har vært de siste månedene, er det alltid fint å høre litt tilbakemeldinger om hva dere vil lese mer av. Det gir meg motivasjon og en økt skrivelyst :)

I dag har vi forøvrig en særs rolig Søndag. En del av meg blir sinnsykt rastløs av slike dager, mens en annen del kjenner hvor godt man har av å ta livet med ro. Lade opp batteriene og faktisk kjenne litt på kjedsomheten. Håper dere har en stressfri Søndag også, og at alt står bra til ellers. Klem fra meg**
↧

Reisetips; Costa Navarino

September 25, 2016, 7:00 am
$
0
0
Jeg har nettopp kommet hjem fra en fantastisk reise til Costa Navarino, som ligger på fastlandet til Hellas, ca fire timer fra Athen. Dette var en reise som går under navnet "Eagle retreat". En reise jeg kunne kvalifisere meg til fra mai 2015 til april 2016. En reise for to, med alt inkludert, betalt av verdens mest generøse selskap. Det morsomme var at jeg ikke var alene på denne reisen ;) Vi er ganske mange fra Norge, Skandinavia og resten av verden som har kvalifisert oss til akkurat denne reisen. Såpass mange at Forever måtte dele oss opp i tre ulike puljer. Er du fortsatt i tvil om network marketing fungerer? Ah, du skulle sett mulighetene gjennom mine øyne, og hadde aldri igjen følt på noen form for tvil. I stedet hadde du gjort det stikk motsatte, og grepet tak i muligheten og aldri sluppet taket igjen.


Uansett, denne reisen tok vi som en jentetur. Siden Nicklas fikk ta med en kompis og reise til Sør-Afrika i våres (også en reise betalt av Forever), var det nå min tur til å slå ut håret litt med venninner. Det var så himla godt, og svært etterlengtet! Noen dager til å bare være Monica. Verken kjæreste eller mamma. Man trenger slike avbrekk innimellom. Vi jobbet vanvittig mye på denne turen, men når jobben er en stor bidragsyter til et godt liv, så føles det ikke ut som jobb i det hele tatt. Spesielt ikke når den kan gjøres fra bassengkanten, solsenga eller nede ved det deilige varme havet. Vi lo mer enn noen andre i hele verden (ja, ganske sikker på det), pyntet oss hver kveld, slo ut håret et par kvelder, hentet utrolig mange tips og ny inspirasjon fra de beste forhandlerene i verden, og fikk kontakter i andre land, som for eksempel UK. Det kommer godt med når man allerede er i gang med å bygge business der :) Alt i alt en fantastisk reise som virkelig har skapt minner for livet!

Forever sparer ikke på noen ting. Jeg skulle ønske jeg kunne beskrive følelsen. Hvor gjennomført alt er, hvor godt man blir ivaretatt fra A til Å på disse reisene, hvor lukseriøst det er og hvilke flotte steder Forever inviterer oss til. Costa Navarino var intet unntak. Hotellomrodet var utrolig flott, restaurantene hadde ulike temaer (italiensk, japansk, gresk, etc) og alt var så innmari rent, flott og greskt - om jeg kan beskrive det sånn. Idyllisk, rett og slett. Rommene var utrolig store og fine. Vi alle sammen fikk utdelt hver vår suite. Enten så fikk man et rom med privat basseng eller så fikk man et rom med en fantastisk utsikt - vi fikk det sistnevnte, og satte stor pris på det, da vi mest sannsynlig ikke hadde tilbrakt så mye tid i bassenget uansett. Hadde det vært en kjærestetur hadde det nok vært litt annerledes. 


Har man litt ekstra å rutte med, så er dette absolutt et reisemål jeg anbefaler. Både som kjærestepar og småbarnsfamilie. Det var stive priser der generelt, men foruten om alkohol så fikk vi spise og drikke gratis til alle måltider. Dager jeg sent vil glemme. Disse reisene gir absolutt en ekstra fin gullkant på livet. Man får goder og opplevelser man ellers kanskje ikke hadde prioritert, og det setter man selvsagt pris på. Hard work pays off!
↧
↧

Det er da man vokser

September 30, 2016, 10:03 am
$
0
0

Ambisjonene mine er store og målene er mange. Fremgang gir meg energi. Det gjør meg glad, og det sørger for at jeg har mer å yte på alle arenaer i livet. Samtidig vil det ikke si at hver dag er en lek og at alt er plankekjøring. Langt ifra. Jeg møter på utfordringer. Sånn er det når man driver sitt eget selskap. Man har måneder der ting går mer trått, og man har måneder der man må dra seg selv og de rundt seg opp. Samtidig er det det man vokser på - disse periodene som er litt tøffere, og jeg er hundre prosent sikker på at de periodene gjør meg til en enda bedre leder for teamet mitt. Det kan man se resultatene av nå. 

Flere har stanget hodet i veggen så lenge, ikke visst hva eller hvordan, men samtidig hatt så innmari store ambisjoner og en vilje av stål. Du vet de menneskene som aldri kommer til å gi opp, men det eneste dem trenger er litt ekstra veiledning? Det er de jeg har prioritert arbeidstiden min på den siste måneden, og endelig løsner det for dem. En etter en. Det er deilig å se at veiledningen jeg gir utgjør en forskjell hos kollegaene mine. Det er faktisk det aller aller beste ved denne jobben. Muligheten til å gjøre en forskjell. Ikke en forskjell som påvirker verden, men en forskjell som gjør så mye for den personen - og akkurat nå er det mer enn godt nok for meg :)

I dag er det månedsavslutning. Vanligvis deiser vi ned i sofakroken på fredagskvelden med en god film, men i kveld har jeg derimot huset for meg selv, noe som passer meg helt perfekt. Barna er riktig nok hjemme, men de sover forhåpentligvis. Nicklas skal til en kompis. Det vil si at jeg kan kose meg med jobb hele kvelden, uten avbrytelser. Det er så mye spennende som skjer. Mennesker som har satt seg store mål, og nærmer seg dem med stormskritt. De gjør jobben selv, men i sånne perioder er det godt å være tilgjengelig. Tilgjengelig for tips og råd, støtte eller bare et lite heiarop. Det er mye følelser involvert når man jobber mot et mål, for så å klare det. Er det et virkelig stort mål, så blir man full av adrenalin, samtidig som man blir totalt slått ut. Man kan le og grine om hverandre. En helt spesiell følelse, men den gir absolutt mersmak. Følelsen av mestring. Den er magisk!

Jeg er glad og takknemlig for at jeg kan kalle dette for jobben min. Jeg føler meg også utrolig priviligert som får lov å jobbe med så mange inspirerende mennesker, som alle er spesielle på hver sin måte. Sammen sørger vi for gode resultater, et spennende samarbeid og et fantastisk fellesskap. Det blir så mye mer enn en jobb. Det blir en livsstil. En reise. Og det handler om å nyte turen :)
↧

Stress

October 2, 2016, 3:36 pm
$
0
0
Stress for meg er som gift. Det skaper ubalanse i kroppen og jeg føler meg ikke som meg selv. Stress betyr ikke nødvendigvis at jeg har mye å gjøre. Det sitter i stedet mer mellom øra. Et kaos i hodet som sørger for økt stressnivå og høy puls. Når jeg kjenner det begynner å koke, er det et sikkert tegn på at jeg må fokusere på tre ting:


1. Jeg må skrive ned alle gjøremål. Da ser jeg raskt at det ikke er mer enn at jeg fint får gjort alt sammen med hodet på rett sted. Da hjelper det og ikke utsette det som kan gjøres nå. Jo mer man utsetter ting, jo større tiltak blir det. Ergo; mer stress.

2. Jeg må endre fokus. Fokusere på hva og hvem som er viktigst, og ikke kaste bort tid på gjøremål eller mennesker som suger energi eller kun er der når de trenger noe fra meg. Rett og slett en liten realitycheck, der jeg prioriterer tiden min på det og dem som gjør meg glad - og omvendt. En lunsj med en veldig god venninne kan være løsningen. Eller en tur i det deilige høstværet med familien min.

3. Trening. Det slår aldri feil; når stresset river tak i meg, så er det alltid et opphold siden jeg sist trente. Nå har jeg vært tvunget til å være treningsfri de siste fem ukene, og enda er det en uke til før jeg kan starte ordentlig opp igjen. Sårene har grodd utrolig fort og fint etter operasjonen, så jeg kunne nok startet opp for en ukes tid siden, men jeg tør ikke annet enn å følge rådene fra kirurgen. Det skal bli utrolig godt å dra tilbake på treningsstudio. Det er nemlig meg-tid. Den eneste tiden i løpet av dagen jeg med 100% sikkerhet kan si at jeg ikke bruker på eller for noen andre enn meg selv. Der får jeg klarnet tankene, bevegd på kroppen, presset meg og jobbet med pusten. Terapi, rett og slett. 

Hvilke tiltak gjør du når du kjenner det koker i hodet ditt og stresset river tak i deg?
↧
Search

Tre og et halvt

October 3, 2016, 6:30 am
$
0
0
Innimellom må jeg stoppe opp og minne meg selv og resten av familien på hvor liten hun faktisk er. I dag fyller hun tre og et halvt år. Endelig er hun det halve året ekstra. Det halve året som betyr så mye for en liten treåring som higer etter å bli større. De skulle visst... Visst hvor deilig det faktisk er å være liten, med de få bekymringene som hører med. 


Mia har alltid vært så moden for alderen. Tidlig ute med å prate flytende. Forståelsesfull, omsorgsfull og reflektert. Innimellom er det lett å glemme hvor liten hun faktisk er. At livet hennes har så vidt begynt, og at hun fortsatt i aller høyeste grad trenger hjelp fra mamma og pappa. Jeg har mye fokus på dette, og må nok oftere minne Nicklas på at hun bare er tre år, enn omvendt. Hun skal få lov til å prøve ting selv, og være den selvstendige jenta hun alltid har vært - men det er viktig og ikke ta det som en selvfølge i hverdagen. Innimellom er det godt å bare være lille Mia, og da nyter jeg å være mammaen hennes som fikser ting for henne mens hun enda er avhengig av meg. 

Vi to er jentene i huset som holder sammen. Jeg møter meg selv i døra på daglig basis. Det er morsomt, utfordrende, spennende og koselig å være guttemamma, men det er ingen tvil om at jeg klarer å relatere meg mer til følelsene og oppførselen til Mia. Når Nicklas klør seg i hue og ikke aner hvorfor hun reagerer som hun gjør, så sitter jeg på svaret. Jeg ser når hun blir brydd, jeg ser når hun får lyst til å gråte, jeg ser når hun pønsker ut en lur plan, jeg ser når hun har vondt i hodet og jeg ser når hun er betatt.. Øynene hennes er som en åpen bok for meg, og jeg kjenner meg så innmari igjen i denne gode, fine jenta mi, som sørger for at testosteronet ikke får ta helt overhånd her hjemme ;) Jeg forstår hun - og det kan jeg ikke si at jeg alltid gjør når det gjelder disse gutta, haha!


Tre og et halvt år. Det minner meg på hvor fort tiden går. Det er ikke lenge siden hun var på Max sin alder. Når jeg har den lille, bløte kroppen hans tett inntil meg, så vil jeg så gjerne stoppe tiden. Han er så liten. Så god. Så perfekt (det er dem alle tre i mine øyne). Så hjelpesløs. Jeg prøver å lagre alle følelsene, lukter, suss og klemmer i hjertet mitt sånn at jeg alltid skal huske hvordan det er å ha en liten bebis i hus. De vokser jo så fort, og uansett hvor hardt man prøver å huske, så glemmer man så mye - og det har jeg en kjekk snart 8 åring som bevis på. Hvor har de siste fem årene blitt av? Plutselig ble han stor, og jeg har bare bilder å se tilbake på, men kan ikke huske hvordan det var å ligge i sengen med baby-Teo tett inntil meg, mens jeg strøk han over hodet og susset han i halsgropen. Jeg skulle ønske man aldri glemte hvordan det føltes, for den tiden er helt magisk. Hver alder har sin sjarm, men tiden da de bare var uskyldige, søte og små, og du lovet dem at du aaaldri noen gang skulle bli sinna på dem - den tiden er helt spesiell, og den tiden flyr så alt for fort av sted. Det kan være kaos i huset til tider med tre små barn, der alle har ulike behov og ønsker. Samtidig er jeg ikke i tvil om at det er akkurat denne tiden jeg vil savne når vi alle blir eldre. De skaper en glede i livet som får alt annet til å fremstå som ubetydelig, og nok engang må jeg prise meg lykkelig for at jeg får lov å være mammaen deres. Klisjé, men jaggu sant!
↧

På ulike kanaler

October 4, 2016, 2:05 pm
$
0
0
Stakkars, her har hånd-fot-og munnsykdom dunket på døren vår. Vi tror i hvertfall at det er det, da både Mia og nå Max har hatt sår rundt og inni munn. Vi var hos legen med Max i går, men tre leger tittet på han og var usikre, i og med at han ikke bare har blemmer og utslett på føtter, hender og ansikt, men på absolutt hele kroppen. Det er dog verst på disse områdene. Den lille bebisen våres har det ikke så bra nå, og det gjør vondt i mammahjertet. Så langt har denne uken gått med til å pleie bitteliten og mellomstor, samtidig som jeg hangler selv. Slike perioder er tøffe, men desto mer takknemlig er jeg over min jobbsituasjon. Disse "sykt barn"-dagene hadde raskt forsvunnet om jeg var en vanlig ansatt.. 

Over til noe hyggeligere; livet ellers. Jeg oppdaterer med små glimt fra livet på instagram. Hverdagen og bak fasaden viser jeg på snapchat. Inspirasjon og min arbeidshverdag viser jeg fram på min grundermammapå facebook. Når tiden ikke strekker til og jeg ikke får titte innom her, finner dere meg på disse kanalene, og jeg blir selvsagt glad om dere ønsker å følge meg og legge igjen noen små spor :)


Dagen i dag har vært litt bedre enn dagen i går, så vi satser på at morgendagen er enda bedre. Jeg kan godt hangle, men jeg klarer meg fint uansett. Det er verre når barna blir syke, får vondt og er i elendig form. Spesielt minstemann som ikke kan fortelle oss hva han ønsker eller hva som plager han. Gårsdagen bar preg av maaange timer på armen og et hav med tårer. Ekstremt ulikt han. Sykdom dukker opp, og han har hatt sine runder i løpet av sitt korte liv. Sånn er det når man er yngstemann i søskenflokken. Slitsomt mens det står på, men akkurat hånd-fot-og munnsykdom har jeg forstått det som at man kun får én gang, og i såfall er jeg glad for at vi er ferdig med den sykdommen for godt i dette huset, i og med at Teo hadde det da han var 1 år gammel - og jeg fikk det samtidig, midt i jula. Vi kan i hvertfall konkludere med at kald drikke hjelper, og ikke minst aloe vera gel. Det roer en hylende utilpass baby en liten stund.

Klokken er 23, og det ser ut som hele huset sover. Jeg elsker disse barnefri timene på kveldstid, men nå tror jeg at jeg skal kaste inn håndkle snart selv, i et håp om at formen skal være flere hakk bedre til i morgen :) God natt!
↧
↧

Walk-in-closet

October 12, 2016, 12:26 pm
$
0
0
Da vi flyttet inn i huset vårt, var det et rom side om side med gangen. Et bittelite rom, uten dør, som ikke kunne brukes til noe som helst fornuftig. Vi bestemte oss derfor for å gjøre det om til et walk-in-closet. Vi har allerede et garderoberom der Teo har sine klær, og ikke minst der sengetøy og håndklær oppbevares, men et til sko og yttertøy var det definitivt behov for. 

Vi pusset opp dette rommet også. Satte inn en dør, malte vegger, nytt tak og fliser på gulvet med varmekabler under. Fliser som går i ett med gangen. Etter det har dette vært husets roterom, med et kaos av yttertøy i haug på haug. Jeg har blitt litt smågal når jeg har gått inn på dette rommet, men ikke gal nok til at jeg har orket å ta tak i det - før høsten kom vel og merke. Plutselig sto vi der med null oversikt over hva vi hadde, størrelser eller hva vi trengte nytt. Hver morgen dykket jeg ned i haugen for å finne regntøy, fleecejakker, dunjakker og gummistøvler. Et mas! Det ga oss et solid spark bak for å si det sånn. Jeg skal ikke si noe annet enn at vi har vært sykt effektive her hjemme. Vi har ikke stått for jobben selv vel og merke, men alt av materialer har vi handlet inn, og det følger med utallige valg og telefonsamtaler i forbindelse med renovering. Vi kom i mål på to og en halv måned med en relativt nyfødt bebis i hus, og flyttet inn hele livet vårt på et kvarter. Det føltes hvertfall sånn. Dette garderoberommet derimot, det lot vente på seg... Men endelig er vi i mål, og det er så innmari deilig for en kontrollfreak som meg selv med oversikt og orden. Jeg er hellig overbevist om at dette rommet i seg selv gjør livet litt lettere for en trebarnsmamma som ikke liker at jakker og sko flyter ;)


Jeg skal få tatt dere med gjennom alle husets rom. Jeg har jo bare vist dere en liten brøkdel så langt. Herkan dere se før og etterbilder av kjøkkenet. Herkan dere se bilder av soverommet til Mia ogher kan dere se vårt soverom :)
↧

Før/etter // Badet

October 17, 2016, 5:49 am
$
0
0
Vi har to bad i huset. Det ene ble pusset opp i 2010, så det har vi valgt og ikke gjøre noe med, mens badet i andre etasje var et litt større prosjekt...


Det var sprekker i membran, linoleum på gulvet, slitt og bittelite. Det lå vegg i vegg med et toalett. Vi valgte derfor å rive veggen, slik at vi fikk et større bad. I samme slengen tettet vi selvsagt igjen veggen der den ene døra var og byttet vindu, da til frostet glass. Alt er blitt pusset opp på badet selvsagt, med nye varmekabler, støpt gulv, membran, fliser - ja, gud vet hva mer disse flisleggerne og rørleggerne gjør. Nye rør har vi forresten lagt i hele huset. 

Først ønsket vi litt mørkere fliser på bele badet. Typ greige (grå-beige), litt betonginspirert. Det er jo så fint, men så er det ikke et veldig stort bad (ca 7kvm), så vi fant derfor ut at det tryggeste på sikt var å gå for hvite vegger. Gulvflisene er dog i samme farge som servantskapet, noe vi liker godt. Fliser og baderomsinnredning er kjøpt på megaflis, mens toalett er fra Porsgrund, kjøpt på Brødrene Dahl. Badekaret har vi bestilt via nett. Det var et lite prosjekt. Vi ønsket ikke bobler, vi ønsket det stilrent og firkantet (følte det passet bedre til badet generelt) og så ønsket vi ikke at det skulle være alt for langt, da vi håpet at vi fikk skviset stellebordet inn (slik vi fikk, på hengende håret).


Vi har blitt veldig fornøyd med badet. Det er lyst, delikat og nytt - og blitt akkurat slik vi ønsket. Det er så morsomt å se tilbake på gamle bilder og se hvor mye vi har endret her hjemme. Det er gøy å få det akkurat slik man ønsker å få det, og jeg er veldig glad for at vi så potensialet i dette huset. Nå har vi formet det til vårt drømmehjem!
↧

Høsten kom og tok meg

October 18, 2016, 12:22 pm
$
0
0

Det er så mye ved denne tiden av året jeg elsker. Været, den friske luften, de fine fargene, tykke skjerf, varme pledd og stearinlys. Bare det å krype ned i sofaen med en varm kopp kaffe føles ut som et lite stykke terapi. Jeg trenger høsten etter en lys og lang sommer. Etter at jeg ble mamma har jeg lært meg å like hver eneste årstid, og for hvert år som går setter jeg mer og mer pris på dem. Kanskje noe med innstillingen? Hvem vet ;)

Det som dog overrasker meg hvert år, er hvordan kroppen takler høsten. Overgangen fra varme til kulde. Jeg burde slutte å bli overrasket, men det blir jeg altså. Jeg havner ikke helt ned i kjelleren som det jeg kunne gjøre før, men det merkes og mange ting blir et litt større ork. Desto viktigere er det at jeg tar vare på meg selv. Så i kalenderen min er "meg-tid" notert ned. Nok søvn, trening, riktig kost og noen timer her og der til å bare nyte livet med en god lunsj med kjæresten, en time hos frisøren eller en gåtur med en venninne. Små ting som gjør underverker når mor er litt ekstra sliten. Det er viktig å ta vare på seg selv for å fungere slik man ønsker for de hjemme!

Sånn som i dag.. I dag har Nicklas og jeg fem års kjærestedag. Vi har vært litt usikre på hvilken dag som faktisk er vår dag, siden vi har feiret den to ganger på denne datoen og to ganger på en annen dato, haha, men nå har vi lagt hodene våres i bløt og konkludert med at det er den 18.oktober som er vår dag :) Det blir ikke mye tid til dater og kjæresterier utenfor husets fire vegger når vi har tre barn. Faktisk så har det ikke blitt prioritert i det hele tatt. Da er det ekstra godt å kunne sette av tid til oss på dagtid, slik vi gjorde i dag. Mens Max sov i vogna har vi vært og tittet på gifteringer, trasket litt rundt i Ski og spist en deilig lunsj. En helt perfekt date for å feire kjærligheten. Krydder i hverdagen som gjør tilværelsen enda bedre. Muligheten til å velge selv hvordan dagene mine skal se ut, og ikke minst se sjefen rett i øya når jeg titter meg selv i speilet, det er ganske deilig. Den friheten setter jeg så uendelig stor pris på. Frihet under ansvar liker jeg å kalle det, for jobben må jo trossalt gjøres selvom jeg velger selv når den skal gjøres ;)

Nå sover alle tre barna, jeg har kost meg med en varm kopp kaffe i sofakroken akkurat sånn som jeg liker det og kjæresten spiller håndballkamp i kveld. Jeg har med andre ord huset for meg selv, og da passer det perfekt med litt jobb. Å skru på tv-en for å glo på den alene, er ikke noe jeg trives med. Jeg har faktisk ikke sett på TV siden før jeg fikk barn for snart åtte år siden.... Så da slapper jeg av og koser meg mye mer med jobb, herlige kollegaer og fremgang. For ja, her vet man at jobben man legger ned sørger for en personlig fremgang, og det er utrolig kult!

Vi snakkes senere. Lag deg en fin kveld! Smask fra meg**
↧
Viewing all 265 articles
Browse latest View live
Search