Max // 05.06.2016

June 5, 2016, 2:44 pm

Heiii dere!

Vi landet på norsk jord fredag kveld klokken 18 etter en uke med palmesus på Kypros. Under to døgn før Max sin dåp. Jeg tror kjæresten fikk kjenne på at livet som alenepappa var mer hektisk enn han først trodde, for den to do-listen han hadde fått med ting som måtte ordnes før dåpen var ikke strøket av foråsiresånn. Om vi har hatt en hektisk helg? Jepp! Hagen var grodd igjen, så vi tok en shoppingrunde på Jula og fikk handlet alt av hageutstyr. De neste fire-fem timene brukte vi i hagen, før vi begynte å ordne i stand inne. Spiseplasser til 25 voksne og 10 barn skulle ordnes. La meg si det sånn; vi kom i mål med alt, maten ble nydelig, kakene var søte og gode, og stemningen var fin. Dåp ble det, med nærmeste familie og venner. Vi hadde dog aldri kommet i mål uten hjelp fra samtlige av våre godhjerta gjester (tusen takk), som bidro med baking, handling og heiarop ;) På menyen var det grillet svin indrefilet, elgkjøtt, hjemmelaget potetsalat, brokkolisalat, grønn salat, amandine poteter og saus. Godt og blandet, og det vikigste av alt; alle ble gode og mette :)

Max sine faddere, foreldre og søsken (søsteren min Isabelle er også fadder, med hun står bak kamera)

Dåpsbarnet ble noe overstimulert, så han trakk seg raskt unna selskapet for å ta seg en cowboystrekk, i kjent 4-måneder-gammel-baby-stil. Fine gutten vår som vi er så uendelig stolte av! Dagen ble vellykket. Alle barna koste seg, herjet, griset og hadde det gøy. Topp stemning med andre ord. Mine barn sovnet i hvertfall som tre stener når det var leggetid :)

Nå er huset shinet før verdivurdering i morgen (blir gøy å se hvor mye huset har steget etter oppussing), og vi er klare for en ny uke. Den siste uken til Nicklas på jobb, før han går ut i ca 1 års pappapermisjon. En ny hverdag for familien KK. Det blir så bra! Nå skal jeg ta kvelden. Jeg tror krystallsyken har slått til meg igjen, så det går helt rundt for meg om dagen. Følelsen av å være på båt er rimelig tilstedeværende. Jeg skal derfor sette meg på sengekanten, kaste meg til hver side (øvelser fra legen) og håpe på en god natt. Vi snakkes plutselig, og da med noen glimt fra turen vår til Kypros. Nattinatt!

↧

Jakten på en stressfri hverdag

June 9, 2016, 5:59 am

≫ Next: Trebarnsmora drar på seg partyskoa

≪ Previous: Max // 05.06.2016

Det er vel bevist flere ganger enn én at stress kan gjøre oss syke. Alvorlig syke. Jeg er en av dem som er ekstremt var når det gjelder stress, så jeg jakter stadig på en stressfri hverdag. Med tre små barn er ikke alt lugnt, men hadde jeg hatt en 8-16 jobb ved siden av, der jeg hele tiden ville følt på tidsklemma, hadde livet vært tøft. Såpass godt kjenner jeg meg selv. Det er også en av de viktigste grunnene til at jeg har tatt de valgene jeg har tatt. Et valg for familien min, men først og fremst et valg for meg selv. For når alt kommer til alt så er faktisk jeg den viktigste personen i mitt liv.

De siste månedene har jeg hatt mange baller i luften. Svangerskap, fødsel, hormoner, huskjøp, oppussing, visninger, tre barn - ja, for å nevne noe. Stresset har tatt tak i meg, og det har gått på helsa og psyken løs. Aldri før har jeg følt meg så til de grader i ubalanse. Jeg har vært urasjonell, tårene har sprutet, jeg har hatt problemer med å puste.. Det har opplevdes ganske skremmende, og til tross for at jeg er omringet med familie som bryr seg, så har jeg følt meg så innmari alene. Jeg jobber med å komme tilbake til balanse, og nå som mange baller har landet har jeg igjen mulighet til å legge opp dagene slik de passer meg best. Slik at jeg skal ha det bra med meg selv, og på den måten kunne være den kjæresten og mammaen jeg også ønsker å være. At jeg er i 100% jobb er ikke et stressmoment for meg, heller tvert imot, og det er jeg utrolig takknemlig for. Jobben gir meg energi, den gir meg mestringsfølelse, den gir meg en mulighet til å bety noe for flere enn mine nærmeste - og den er et viktig kort i ermet for å sørge for at jeg føler meg i balanse. Jakten på å finne tilbake til en stressfri hverdag er virkelig i gang, og for hver dag som går blir det litt lettere og jeg får det litt bedre med meg selv.

Jeg får stadig høre at jeg er en supermamma som får til alt. Da må jeg le litt, for er det virkelig slik jeg fremstiller meg selv? Jeg får til det jeg bestemmer meg for, det stemmer, men også jeg kan føle at jeg synker. Også jeg kan kjenne veggen komme nærmere. Også jeg kan ha behov for hjelp, for ei hånd å holde i, for en klem og litt ekstra omtanke.. Jeg har kjempet mine kamper, jeg har blitt sterkere, og jeg har blitt godt kjent med meg selv på veien. Det jeg har lært er at stress ødelegger meg. Det bryter meg ned. Det slår meg totalt over ende. Stress er min store svakhet, og jeg kunne ikke levd et liv der jeg kjempet mot tiden eller kjempet for å få endene til å møtes. Da måtte jeg til slutt kjempet for livet.. Så i stedet har jeg valgt å bruke energien min på å bygge opp noe som kan gjøre meg glad og fornøyd i det lange løp. Jeg har valgt å kjempe for en stressfri arbeidshverdag. Når man kjemper for noe man brenner for, noe som på mange måter føles ut som en livsnødvendighet, da lykkes man. Og man lykkes stort. Det vil allikevel ikke si at jeg er en supermamma som får til alt. Jeg er også bare et menneske. Et menneske som ønsker et harmonisk liv for meg og mine barn. Et menneske som ønsker å være et godt forbilde for andre som ikke ønsker å følge saueflokken, gå den veien alle forventer at en skal gå. Et menneske som tør å gå for mine drømmer og stå opp for det jeg tror på. Jeg tror på at livet er mer enn stress, tidsklemma og penger. Så slik vil jeg leve mitt liv; kaffe på senga, sene frokoster, givende møter, hente tidlig i barnehagen, jobbe med inspirerende ledere, ha overskudd til familien, varierte arbeidsdager, personlig utvikling, bli kjente med nye mennesker, lange ferier, delta på spennende kurs, lære nye ting, se verden med de jeg er glad i og omgåes smilende mennesker. Mennesker som synes det er godt å leve. Økonomien som følger med å gjøre det man trives aller best med, er bare en bonus som gjør livet ellers lettere å leve!

↧

Trebarnsmora drar på seg partyskoa

June 11, 2016, 3:43 am

≫ Next: Før/etter // Kjøkkenet

≪ Previous: Jakten på en stressfri hverdag

Nå sitter jeg her, i huset vårt, helt alene. Det er en så rar følelse... Det å være helt alene hjemme når man alltid er vant til å ha lydene fra barna rundt seg. Energien deres. Smilene. Kjærligheten. Samtidig er det godt å kunne lene seg tilbake i sofaen med en kopp kaffe og blogge - midt på lyse dagen. Når hadde jeg tid til det sist? Det er ikke ofte. Da er det i såfall på gulvet, ved siden av Max som leker på babygymen sin.

Vi skal ha barnevakt i natt. Teo er hos pappaen sin, Mia dro nettopp avgårde på teater med farmoren sin og senere i dag skal jeg levere Max hos mormoren sin. Herregud, så rart det skal bli. Vi skal nemlig ha ei litta innflyttingsfest og mor i huset skal ta på seg partyskoa for første gang på over ett år. Akkurat nå er jeg litt uggen. Jeg vet ikke om det er fordi jeg gleder meg eller gruer meg. Spent er jeg i hvertfall! Det er så trygt og godt å være her hjemme, med mine kjæreste. Nå skal jeg plutselig pynte meg, være sosial, ordne til fest, for så å dra ut senere. Snakk om kontrast. Jeg trenger denne kvelden. Vi trenger denne kvelden, sammen!

Så til det uendelige spørsmålet; hva skal jeg ha på meg? Selvom det er dritlenge til jeg fyller 30 år ~~blir 29 om noen dager~~, føler jeg at jeg er kommet i en alder der jeg bør gå for en litt lengre variant når det kommer til kjoler og skjørt. Jeg har aldri vært typen som har gått utfordrende kledd på noen som helst måte, men brått følte jeg at den hvite blondeshortsen brått ble i korteste laget. Kaldt er det ute også. Du skjønner du begynner å bli gammel når du tenker fornuftig når du skal finne antrekk for å dra ut. Før tenkte jeg alltid; jeg fryser ikke når jeg drikker! Nye bukser har jeg ikke tatt meg bryet med å handle inn etter svangerskapet, da jeg fortsatt har et par kilo å gå på, men nå kan det være en aldri så liten speedshopping må til. Hva kler man på seg når man skal ut nå for tiden? Hilsen hu som har vært hjemme i over ett år ;)

God stemning skal det hvertfall bli. Reker og sprudler skal serveres, og så har vi kyllingvinger i backup til de som ikke liker reker. Helgardering! Vi får også storfint besøk helt fra Skien. Det blir en hyggelig kveld. Garantert! :)

↧

Før/etter // Kjøkkenet

June 12, 2016, 12:47 pm

≫ Next: Fra Gøteborg til Spania

≪ Previous: Trebarnsmora drar på seg partyskoa

Kjøkkenet er vel blitt mitt favorittrom i huset. Jeg elsker det! Fargekombinasjonen, benkeplassen, kjøkkenvinduet - ja, hele pakka. Det har fått seg en skikkelig overhaling, i likhet med resten av huset. Nye gulv, vegger og tak med downlights. Jeg er blitt litt forelska faktisk, i dette rommet.

// før //

// etter //

Da jeg knipset bilder i stad lyste ettermiddagssola opp kjøkkenet, så bildene ble derfor ikke veldig gode, men dere ser jo allikevel hvordan det har blitt, og det er det viktigste. En ganske stor forandring. Kjøkkenet fra byggeåret 1985 trengtes å byttes ut for å si det sånn. Vi har valgt Bodbyn kjøkkeninredning fra Ikea, gulvet er pergo laminat i fargen grå eik og på veggene har vi smartpanel i eggehvit :)

Du kan også se bilder på min snapchatkonto; monix87.

↧

Fra Gøteborg til Spania

June 21, 2016, 2:23 am

≫ Next: En hilsen fra Marbella

≪ Previous: Før/etter // Kjøkkenet

Det er deilig hektisk om dagen. Fra Kypros til Gøteborg, fra Gøteborg til Spania. Til tross for Max sine små fire-fem måneder har han allerede fått oppleve flere land. Nå er vi på plass i Spania, og kan kjenne skuldrene senke seg, for her skal vi bli en liten stund :)

Forrige uke reiste Nicklas, Max og jeg til Gøteborg. Hvert år har vi en gigantisk sommerfest på kontoret/slottet vårt like utenfor Gøteborg, men siden vi skulle reise sydover reiste jeg ned kun for å delta på ledermøtet på fredagen. Det var forsåvidt helt perfekt, og jeg elsker møtene med denne gjengen. Lederutvikling, ny kunnskap, feiring, champagne og vin og gode samtaler med kollegaer fra hele Skandinavia.

Vi dro nedover på torsdag, slik at ikke fredagen skulle bli så innmari hektisk. På torsdag dro vi ut i Gøteborg med Tina og Gisle for å spise middag (med bebisene våres i vogna). Å kunne reise vekk og ta en natt på hotell er deilig i ny og ned, og man har en god unnskyldning når jobben inviterer inn til møte og fest ;)

På fredagen fant pappaene seg en lounge i slottsparken, og der nøt de late timer med hver sin baby, mens vi gikk til og fra. Der fikk de servert lunsj og så mye de ønsket av kaffe og ramlösa. Veldig avslappende og deilig :) Dette ble fort et samlingspunkt i løpet av dagen, så våre nærmeste kollegaer fikk dekket babykos-behovet og fikk mimret tilbake til dagene i Sør-Afrika med gutta!

Alt i alt en super dag, og det var så innmari godt å være tilbake. Det er nærmere ett år siden jeg deltok på ledermøte med Key-gjengen fra Skandinavia, så nå var det utrolig deilig og endelig være med igjen. Jeg har savnet det for å si det sånn! Ekstra fint er det å kunne ha med Max på jobb. Jeg slapper automatisk bedre av når jeg har han i nærheten. Tipper det er flere småbarnsmødre som kjenner seg igjen i det ;)

Vel, nå skal vi pakke oss ut av døren og tusle ut til bassenget. Barna er klare for litt lek og morro, og jeg er klar for nye timer i solsteika. Titter innom senere :)

↧

En hilsen fra Marbella

June 23, 2016, 10:42 am

≫ Next: la familia

≪ Previous: Fra Gøteborg til Spania

Vi koser oss i Marbella. Eller rettere sagt Puerto Banus, som er et lite sted rett utenfor Marbella. Her kan man føle på jetset-livet med flotte båter i havna og luksusbiler i gatene. Prisene er deretter også, men det er veldig fint her, og vi koser oss i varmen med bading, strandturer, sene lunsjer, trilleturer og spillekvelder. Det er rolige dager, der vi overhodet ikke følger klokka. Vi følger lysten og energien. Selv med tre barn på ferie fungerer det overraskende godt.

I kveld skal vi ha en rolig hjemmekveld, i likhet med i går. Da ordnet vi i stand til mexicansk aften med taco og corona, mens i kveld har barna allerede sovnet og middagen er ikke engang handlet inn. Vi alle sammen er fortsatt mette etter lunsjen, haha. Det blir med andre ord noe lett og enkel mat senere i kveld og kanskje noen runder med kortspill. Det er deilig med slike kvelder også. Kvelder der man kan dra på seg joggebuksa og sette håret i en topp, men også ha kvelder der man kan ta på seg stiletthelene og sommerkjolen for å spise deilig middag ute.

Nicklas og jeg skal også få en kjærestekveld ute med mamma som stiller opp som barnevakt. Herregud, som jeg gleder meg til det. Det kan være ganske intenst å feriere med tre små barn. Man er mamma og pappa absolutt hvert eneste sekund gjennom hele dagen. Mate, bade, smøre, trøste, trille, mekle, kose, prate, underholde, leke.... Flere kjenner seg nok igjen. Da setter man ekstra stor pris på en kveld til å kun være Monica og Nicklas. Spesielt på et paradis som dette :)

Nå skal jeg lage meg en kopp med kaffe og baileys og sette meg ut på terrassen. Nyte stillheten. Nyte varmen. Nyte livet. Vi sees plutselig igjen :)

// alle bildene er tatt av fotograf Håkon Jørgensen

↧

la familia

June 25, 2016, 3:57 am

≫ Next: Fra en reise til en annen

≪ Previous: En hilsen fra Marbella

Vi er vant til å bare være oss. Også i feriene. Vi trives med det. Så i går gikk vi ut for å spise, bare oss fem. Det er også lett å merke at resten av reisefølget vårt synes det er litt krevende med tre små gærninger rundt seg, så da fikk de også en frikveld. Veldig deilig synes jeg det er, når bare familien vår er samlet.

Klokka er litt glemt her nede, så når ungene ville titte på biler og båter, ble det brått ganske sent, men middag måtte vi ha. Vi satte oss på en liten italiensk restaurant. Der ble det plutselig fullt av andre sultne gjester, så maten lot vente på seg. Mia og Teo kan være ganske tålmodige når vi er ute og spiser, ellers hadde vi aldri spist såpass ofte ute som vi gjør, men når klokka runder 21 på kvelden og magen er sulten, da tar tålmodigheten slutt. Mia skreik ut så ørene svei. Ikke i gråt, men i sinne. Alle øyne i restauranten var rettet mot oss. Det er så drømmesituasjon det. Hun fikk lov å sitte på gulvet ved mine føtter, med iphonen i hånden. Da ble det rolig, og jaggu ble maten vår servert noen sekunder senere. Krise avverget, mat i magen. Vi voksne slukte maten. Innså at det beste var å komme seg hjemover, og på veien hjem pludret Max i vognen, Mia sovnet i trilla si og Teo fortsatte å beundre bilene og båtene..

Alt i alt en veldig koselig kveld med familien. Glade barn (stort sett) og foreldre med lang tålmodighet som bare nøt tiden sammen som familie. Nå har tre av fem gått ned til bassenget og Max og jeg skal trille ned vi også. Det ble en veldig treig start på dagen i dag, noe som passet perfekt. Vi vurderer også en biltur til Gibraltar før hjemreise. Gjøre noe annet til en forandring. Når man reiser kun én uke vil man helst ligge ved bassenget/stranda dagen lang, men når man reiser i 10 dager eller mer får man lyst til andre ting også. Rastløsheten tar litt tak.. Vi får se hva det blir til :) Nå venter i hvertfall sol og lek i vannet. Gøy for unga. Gøy for oss ;) Vi snakkes!

↧

Fra en reise til en annen

June 30, 2016, 12:58 pm

≫ Next: Sommeridyll

≪ Previous: la familia

Hei godtfolk!

Bare så dere vet det så savner jeg å kunne "lette trykket" på daglig basis med et lita blogginnlegg. Selvom jeg prøver å leke kul, så skal jeg innrømme at livet som trebarnsmor kan være ganske hektisk i perioder. Spesielt nå som de eldste har ferie i seks uker, haha. Mellom søskenkranglingen koser vi oss glugg i hjel, og mellom underholdningen av tre små har jeg tid til litt jobb og ei lita kaffepause hvis ønskelig. Eller eventuelt minutter på solsenga, som det ble i Spania.

Nå har vi kommet hjem igjen til Norge etter 10 fine dager i Puerto Banus. Jeg skal vise flere bilder fra turen, men alt i alt en deilig tur som godt kunne vart dobbelt så lenge. For første gang var det litt trist å komme hjem til Norge, der regn og atter regn ventet på oss. Samtidig er jo hverdagen gull verdt og barna trengte rutiner og ordentlig mat nå. Her hjemme er det jo nok å gjøre både inne og ute, så ingen av oss har rukket å kjede oss enda i hvertfall. I dag har vi tilbrakt mesteparten av dagen vår hos Linda. Seks unger og to mødre/venninner som trengte å catche up etter et par uker borte fra hverandre. Stor stas for store og små. Hjemmeferie er hyggelig det også, spesielt når man har gode venner å tilbringe dagene med :)

Vel, fra en reise til en annen. Nå har jeg nettopp booket høstens ferietur til Hellas på Forever sin regning. Nicklas og jeg vurderte å ta det som en kjærestetur, men siden jeg synes det er ille nok å tenke på at jeg skal være borte fra minstemann, fant vi ut at det var greit at pappaen i hus holdt fortet hjemme slik at hvertfall én av oss var hjemme. Vi vet at aktuelle barnevakter hadde taklet det med glans, men det er godt for mammahjertet å vite at han er hos pappaen sin den aller første gangen jeg reiser bort fra han. Derfor har jeg invitert med meg Linda, som er en av mine nærmeste venninner og ikke minst kollegaer. Hun var utrolig nærme ved å kvalifisere seg til denne reisen selv, men "tapte" på målstreken, så derfor synes jeg hun fortjener å oppleve en ferie med forever lifestyle. Samboeren hennes fikk jo oppleve Sør-Afrika med Nicklas, så her skal det være rettferdig. Vi skal til Costa Navarino, og i kjent foreverstil vet jeg at vi kan forvente dager med luksus, sus og dus. En skikkelig husmorsferie. Åh, det skal bli godt! :)

I kveld derimot sitter jeg som et tent lys i sofaen med macen i fanget. Det er månedsavslutning, noe som er alltid like spennende. Denne måneden er det nok allikevel hakket mer spennende, og jeg er en utrolig stolt sponsor nå. I juni har jeg brutt en ny leder i teamet og to andre har tatt et soldid hopp i markedsplanen. Måneden er enda ikke over, så mye kan enda skje, så nå jobbes det på og jeg er så utrolig spent! Det blir en dag på Son spa om ikke lenge for å feire min nye leder som har gjort et utrolig godt arbeid for å komme dit hun er i dag. Frihet og bedre økonomi, med muligheter for eksklusive reiser og ekstra penger i form av bilbonus er nå neste steg, men på toppen av det hele fortjener man en deilig dag på spa for litt velvære og feiring etter såpass gode resultater. Det er så gøy å belønne god innsats og gjøre ekstra stas på sine kollegaer. I love my job!

Nå får blogg være blogg. Jeg har en jobb å gjøre. Kjæresten er ute og handler sushi til oss, så nå er vi klare for en helaften med jobb, litt feiring og kos. Perfekt på en Torsdag! :)

↧

Sommeridyll

July 7, 2016, 1:28 am

≫ Next: Jeg ville ikke forandret på noen ting

≪ Previous: Fra en reise til en annen

Denne uken tok vi en spontan tur til Jeløya. Hver sommer har vi noen feriedager her. Dette er stedet der skuldrene virkelig senker seg og vi kan kjenne 100% hvilepuls. Grillmat, gåturer, kveldsbad, krabbefisking - ja, det deilige norske ferielivet. Magisk!

I skrivende stund er Nicklas og barna borte på brygga for et morgenbad, mens jeg skal dekke frokostbordet på terrassen og trakte kaffen. Sola varmer allerede. Det er lissom alltid fint vær her på Jeløya. Ofte kan vi se at det bøtter ned over Oslo, mens her skinner sola. Det er så deilig. Spesielt siden vi ikke akkurat er bortskjemt med for mye sol og varme på sommeren i dette landet..

I år gikk dagene ekstra fort. Vi reiser hjemover i kveld. I morgen kommer nemlig et vennepar med sine tre barn på ferie til oss, og det blir innmari koselig. Sikkert også litt hektisk med alle disse ungene, haha. Vi satser på at været er på vår side, så vi får vært masse ute. Det kan være barna blir overrasket med en tur til Tusenfryd også :)

Håper dere også nyter julidagene. Klem fra meg**

↧

Jeg ville ikke forandret på noen ting

July 7, 2016, 4:11 pm

≫ Next: Augustlykke

≪ Previous: Sommeridyll

Roen har senket seg her på Jeløya - for ja, vi bestemte oss for å bli en natt til, og reiser i stedet hjem i morgen formiddag. Det går stort sett i ett med tre små barn på ferie. Innimellom døgnet rundt. Når to barn har sovnet, våkner den tredje. Når ett barn er stelt for kvelden, venter det to barn til på en runde på badet. Når to barn har blitt lest for, trenger den tredje oppmerksomhet. Sånn er det med tre barn. Det kom ikke akkurat som en overraskelse. Det er med andre ord ikke mye tid i løpet av dagen til deg selv, men akkurat i kveld ble det noen timer alene med kjæresten. Med fotballen på i bakgrunn. Veldig deilig, oppladende og koselig - til tross for den fotballen ;)

Dagene er hektiske. Man kan kjenne energien falle. Innimellom trenger man bare en time out. 10 minutter på do for en aldri så lita husmorsferie. Samtidig ville jeg ikke byttet det bort mot noe annet i verden. Denne tiden. Disse stundene. Kjærligheten. Humoren. Utfordringene. Jeg har ikke tall på hvor mange øyeblikk jeg har i løpet av én dag der jeg kjenner på den komplette lykkefølelsen. Lykkelig fra morgen til kveld, døgnet rundt, det er jeg ikke - men små lykkeøyeblikk i løpet av dagen har jeg støtt og stadig. Små glimt der kjærligheten får det til å bruse i hjertet mitt, kile i magen min og presse på i øyekroken. Max kan smile med hele deilige seg. Mia kan le med sin fantastiske latter. Teo kan se på meg med det omsorgsfulle blikket sitt. Nicklas kan leke med barna våres og jeg kan se kjærligheten i øynene hans. Han er så himla stolt av dem. Da føles min verden perfekt. Akkurat det er øyeblikk som betyr alt for meg, og som jeg verdsetter så utrolig høyt.

Jeg er så glad for at jeg har mulighet til å være såpass tilstede som det jeg er. Jeg trenger ikke følge noen andre sin timeplan - ferie eller ei. Om det så er én ekstra time sammen på ettermiddagen eller en fridag sammen hjemme, på en helt vanlig onsdag. Eller sånn som nå; seks uker uten vekkerklokke, tidsklemma, tid borte fra mamma og pappa, stress... Barna kan kjenne på hvilepulsen de også. Skuldrene kan senke seg. De får virkelig ladet opp batteriene før et nytt skoleår og barnehageår. Storebarnsavdeling. Tredjeklasse. Det er godt med disse sommerukene, for både store og små.

Ja, så er det til tider slitsomt for oss foreldre - men så godt og nødvendig for barna. Vi ville ikke gjort det noe annerledes. Det kan til og med hende vi har dem enda en uke ekstra hjemme. Tiden vil vise. De skal få lov å være med å bestemme det selv når tiden er inne. Det viktigste akkurat nå er her og nå. Er det noe vi har erfart så er det at tiden går fort. Rasende fort. Vi vet også at vi kommer til å savne slike sommerferier som dette. Der barna leker rundt oss, maser om is, overrasker oss med hageslangen, kliner ketchup på hageputene og finne fram barnet i oss.. Så denne tiden vil jeg tvilholde på, for her og nå er helt unikt. Dette er den eneste sommeren vi har en 7åring, en 3 åring og en liten bebis. Like spesielt blir det neste år, når de er ett år eldre, men jeg vil allikevel tviholde på denne tiden, for den får vi aldri igjen.

Vi er heldige. Nicklas og jeg. Som får tilbringe sommeren med våres favorittmennesker. Det er godt å minne seg selv på det når de to eldste krangler så busta fyker, samtidig som minstemann er overtrøtt og henger fast på skulderen min. Da er det litt godt å minne seg selv på at jeg faktisk ikke ville hatt det noe annerledes. Jeg ville ikke forandret på noen ting.

Livet - ja, det er ganske deilig! :)

↧

Augustlykke

August 1, 2016, 4:12 am

≫ Next: Vi teller ned...

≪ Previous: Jeg ville ikke forandret på noen ting

Velkommen August!

Hverdagen er offisielt i gang igjen etter nesten syv ukers sommerferie. Vi har storkost oss, men samtidig var vi vanvittig klare for hverdagen igjen. Rutiner, trening, hverdagskos, alenetid, jobb og alt som hører med. Barna er tilbake i barnehagen og på SFO, jeg jobber hjemmefra og Nicklas er i pappapermisjon med Max. Jeg tror vi har en fin tid foran oss :)

Jeg skulle gjerne tittet innom dere i løpet av sommerferien, men energien ble brukt til familien, akkurat slik det skal være. Vi har vært mye hjemme i år, og da må man holde barna i gang, ellers kan det fort bli konflikter. Jeg tok derfor et valg om å legge bort Mr.Mac i sommer, og det følte jeg var et veldig godt og riktig valg. Nå er jeg derimot tilbake igjen, og det føles også veldig godt :)

I skrivende stund sitter jeg nede på kontoret mitt og skal straks kaste meg over de siste månedene med regnskap. Altså... Hvis det er noe jeg kan sette fingeren på, som jeg ikke er spesielt fæn av når det kommer til jobben min, så er det det. Nå har jeg riktig nok en regnskapsfører, så det handler egentlig mest om å samle papirer og sende videre, men så er jeg også en smule kontrollfreak, så jeg liker å levere fra meg et ekstremt ryddig regnskap... Jeg får stjerne i boka fra regnskapsføreren da, vel og merke!

Uansett.. Håper dere har en like fin Mandag som meg, og at dere har hatt en trivelig sommerferie. Spent på å se om bloggen har blitt glemt i løpet av sommeren, eller om mange av mine faste lesere fortsatt tar turen innom :) Vi sees snart igjen!

↧

Vi teller ned...

August 1, 2016, 11:59 am

≫ Next: Ny situasjon, nye utfordringer

≪ Previous: Augustlykke

For 1,5 år siden gikk Nicklas ned på et kne en tidlig julemorgen foran sengen. Jeg satt der med morraånde og tidenes tøtteste tryne og skjønte egentlig ikke hva som skjedde. Han så på meg med tårer i øynene og fikk ikke fram et ord. Jeg husker jeg tenkte; "Er det lov å si ja før han har spurt?", og da kom spørsmålet om jeg ville gifte meg med han. Svaret var selvsagt og uten tvil ja. Jeg hadde jo trossalt ventet litt på at han skulle få fingern ut ;)

Her om dagen fikk vi en bekreftelse fra Støtvig hotell, og den første regningen faller ned i postkassen vår allerede denne uka (wohoo). Nå ble det virkelig. Nå kan planleggingen for alvor begynne. Om ett år skal vi bli mann og kone. Herregud, så fint det skal bli!

Jeg har alltid før sett for meg et lite bryllup med de aller nærmeste på en eksotisk strand, men så har jeg en mann som er litt mer tradisjonell enn som så, så først møttes vi på halvveien - kirkebryllup med festen på en strand. Etterhvert som tiden har gått har ønskene og planene endret seg. Kanskje jeg kjente på den lille prinsessa i magen som jeg ikke trodde eksisterte...? Så nå blir det et stort bryllup, med familie, nærmeste venner og kollegaer på Støtvig hotell, med vielsen i Rygge kirke. Jeg er så spent på hvordan det hele vil bli, men tryggheten min er at Støtvig er vant til å arrangere bryllup, det følger med bryllupsplanlegger i prisen og jeg vet at det meste blir ordnet i stand uten at jeg trenger å bli helt bridezilla og få stressangst, haha. Det eneste vi må vri hodene våres på er hvordan vi ønsker å gjøre det personlig, i vår stil. Jeg aner jo ikke hvordan et bryllup skal være eller hvor man skal starte... Men det viktigste er nå altså på plass; lokaler, kirke og fotograf. Presten sender jeg en mail til nå i kveld :)

Så, prosjekt:bryllup er offisielt i gang, og jeg gleder meg til å dele planleggingsfasen med dere. Datoen er 19.08.2017. Seks år etter at vi møttes for første gang!

↧

Ny situasjon, nye utfordringer

August 3, 2016, 7:31 am

≫ Next: Den høstfølelsen

≪ Previous: Vi teller ned...

Nå har vi akkurat kommet i gang med vår nye hverdag, der vi begge to skal finne vår plass og tilpasse oss situasjonen. Nicklas som pappa i perm, og jeg med fokus på jobb igjen. Selvsagt er det uvant og byr på visse utfordringer...

Nå har ikke vi tatt dette valget for at jeg skal jobbe fra 8-16 og han være alenepappa på dagtid. Vi har tatt dette valget slik at vi kan avløse hverandre, hjelpe hverandre og ikke minst få mer tid sammen som en familie. Først og fremst. Men så er det jo også slik at jeg har en jobb jeg må gjøre. Vanligvis kan den tilpasses rundt dagens gjøremål, men når jeg nå står med regnskap opp til nesa trenger jeg å trekke meg litt bort og få jobbet i fred og ro. Da er det to ting som må til; 1) Nicklas må late som om jeg ikke er hjemme. 2) Jeg må ikke blande meg inn i hva han og Max gjør, men heller fokusere på det jeg selv skal gjøre. Begge deler er like vanskelig, hvis dere lurer.

I dag har jeg lagt Max hvertfall to ganger. Den ene gangen mens Nicklas trente, og den andre gangen fordi mamma rett og slett har noen ekstra triks i ermet som Max finner beroligende. Jeg har også stukket nesa mi inn i husarbeidet og påpekt hva som bør prioriteres. Jeg klarer nemlig ikke å fokusere på det jeg skal når det er rotete rundt meg, så hvorfor drøye? Kan han ikke bare få unna all ryddingen så fort ungene er levert i barnehagen og på SFO, og dermed ha resten av dagen til kos? Det er jo sånn jeg ville gjort det. Det sier seg selv at slike ting kan være irriterende for oss begge, og lite blir gjort inne på kontoret der regnskapet venter.

Så etter lunsj sa jeg klart ifra om at jeg ikke var hjemme. Jeg skulle nemlig på jobb. Jeg marsjerte ned på kontoret mitt, låste døra og satte på musikk. Skulle jeg høre Max gråte i andre etasje hadde det vært fryktelig lett å løpe opp for å hjelpe til/blande meg... Ja, dette er jo uvant for meg også så klart, til tross for at jeg har verdens beste pappa til mine barn. Når jeg hadde låst meg inne og satt meg ved skrivebordet var det nok en lettelse for oss begge. Nå var jeg her, med regnskapet foran meg. Nicklas var oppe og gjorde det som passet han, uten min innblanding. Vi var enige om at jeg skulle få være i fred i et par timer, og at han skulle få gjort unna husarbeidet innen den tid. Perfekt løsning på dagens situasjon!

Da klokken var halv fire ringte telefonen min. "Kjæresten min" lyste det på displayet. Samtalen gikk omtrent slik:

- Hei, har du det fint på jobb i dag, jenta mi?

- Jada, det går bra her.

- Når sånn ca er du hjemme i dag tror du?

- Like etter klokka fire tenker jeg..

- Ok, da sees vi etterpå da.

- Det gjør vi :)

Løsningen er altså at av og til så må vi rett og slett late som at jeg ikke er her. Jeg er på jobb. På kontoret mitt som definitivt ikke befinner seg i samme huset, lett tilgjengelig for å skifte en bleie, bysse en baby eller klage over at jeg må gjøre husarbeid fordi han ikke gjør det nårjeg vil.... Ah, hverdagsgleder og i-landsproblemer!

Fikk jeg gjort regnskapet? Neh, men jeg fikk lest forferdelig mye om hvordan man planlegger et bryllup!

Så over til noe helt annet; hva slags tema hadde dere i bryllupet deres?

↧

Den høstfølelsen

August 4, 2016, 1:16 pm

≫ Next: That moment

≪ Previous: Ny situasjon, nye utfordringer

Regnet hamrer mot taket. Fra det åpne vinduet blåser det en kjølig luft. Det er mørkt ute. Guffent. Brått kjenner jeg at jeg begynner å bli klar for høsten. Da jeg var yngre grøsset jeg hver gang denne årstiden nærmet seg, men jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på den. Faktisk setter jeg mer og mer pris på alle årets fire årstider, hvis man ser bort ifra perioden januar-mars vel og merke ;)

Jeg ser fram til tykke skjerf, boots, skinnjakker, varme kopper kaffe, mørke kvelder - og hold dere fast; jeg gleder meg til å ta tilbake voksentiden. Herregud, som jeg gleder meg til akkurat det! Det følger med så mye hygge og deilige dager når det er sommer, men det innebærer også mange sene kvelder med våkne barn. Rutiner sklir ut, kveldene er lyse og barna sliter med å sovne. I skrivende stund har vi fortsatt våkne barn i hus, og klokka er over 22... Så fort mørket kommer snikende på tidligere er det mye lettere å overbevise, da spesielt treåringen, om at det faktisk er natta. Så folkens, la oss klappe litt for de mørke kveldene!

Jobben byr på festligheter i løpet av alle årets fire årstider. Det er alltid noe å glede seg til. Å telle ned til. I tillegg så er jeg en sucker for tradisjoner og julefeiringen. Jeg kjenner julenissene flakse i magen allerede fra Oktober av.. Å feire jul i vårt nye hus kommer til å bli magisk. Jeg husker jeg lengtet etter det i fjor. Jeg gleder meg til å få på plass gardiner, tenne lys og kjenne på den koselige tiden av året. Ikke minst finnes det ingenting bedre enn å gå kveldstur når den friske høstlufta får det til å klarne i topplokket, samtidig som den deilige fleecejakka holder kroppen varm. For ikke å snakke om de fine fargene fra alle høstbladene. Klippe gresset slipper vi også. Jeg trenger ikke å gjemme meg for veps eller sloss mot fluer heller...

Så la oss tenke litt positivt. Det er virkelig en flott årstid vi har i vente, og jeg vet at denne høsten vil bli fantastisk. Det har jeg nemlig bestemt at den vil bli ;)

↧

That moment

August 5, 2016, 3:58 am

≫ Next: For en helg!

≪ Previous: Den høstfølelsen

Stockholm februar 2015

Jeg husker så godt da jeg signerte meg inn som selvstendig forhandler. Da hadde jeg drukket aleo vera en liten stund og merket en enorm forskjell, så først og fremst var jeg på jakt etter en løsning på hvordan jeg kunne få produktene til en rimeligere penge - for dette var noe familien min og jeg skulle drikke for alltid.

Jeg kjørte hjem til Torun, som er mammaen til en venninne, og også min sponsor/veileder den dag i dag. Der gikk vi gjennom en liten presentasjon, så jeg fikk litt mer utfyllende informasjon om selskapet Forever Living Products. Til slutt pratet vi om hva slags inntekt man kunne få hvis man gjorde jobben som krevdes. Jeg konkluderte raskt med at det var årsinntekter det var snakk om...

Dagen derpå var min "business in a box" bestilt inn, og solgt ut noen få timer senere igjen. Wow, flere hadde åpenbart behov for aloe vera. Så gøy! Med 90 dagers fornøydhetsgaranti på alle produktene våre var det ingen problem å selge dem ut. Jeg kunne jo trossalt tilby hverdagsprodukter av topp kvalitet, med fornøydhetsgaranti som sørger for at kunden alltid står igjen som en vinner. Fornøyd eller gratis. Jeg så raskt markedsbehovet og bestemte meg for å "go all in"!

Uansett - det var da jeg brått stusset over inntektene vi hadde snakket om kvelden i forveien. Var det årsinntekter, eller var det månedsinntekter....? Det kunne jo ikke være månedsinntekter, for i såfall kan man tjene langt mer på én måned enn hva jeg tjente i løpet av ett helt år. Nicklas klødde seg i hue, og det samme gjorde jeg. Dette kunne jo ikke stemme. Jeg tok en telefon til Torun, som bekreftet at det var månedsinntekter, men hun understrekte også at det var en hard jobb bak, og at ingenting kommer gratis.

Vel, ingen dævver av litt hard jobb, så jeg skrev mine mål ned i boka, med en dato, deltok på alle kurs jeg kunne delta på, leste meg opp om produktene og bransjen, bestemte meg for å "go pro" og satte i gang for fullt. Null unnskyldninger - det kommer man ingen vei med.

Nå, snart 3 år senere, har jeg aldri angret på valget jeg tok. Jeg har mange fornøyde kunder, som stadig kommer tilbake for mer, og jeg har fantastiske kollegaer som jeg er så heldig å få veilede, samarbeide med, lære av og lære til på daglig basis. Drømmejobben! Jeg har også fått erfare selv at det var faktisk månedsinntekter vi pratet om den sene høstkvelden i slutten av august for snart tre år siden... Ikke minst har jeg blitt mange minner og opplevelser rikere!

↧

For en helg!

August 7, 2016, 1:41 pm

≫ Next: På tide å ta seg i nakken

≪ Previous: That moment

For en helg!!

Vi har hatt kick off med teamet i helgen. Utrolig morsomt, faglig påfyll, masse inspirasjon og tips - men også full rulle dagen lang. Nå føler jeg meg rimelig slått ut. Jeg har jo lenge vært i ruge-og barselbobla. Jobbet har jeg, men jeg har ikke stukket nesa mi spesielt mye fram for å si det sånn. Denne helgen har jeg derimot blitt kastet ut i det igjen, og mestringsfølelsen har definitivt kommet krypende. Forelesning i går foran lederene i teamet og forelesning i dag for fullsatt sal. Det er virkelig utenfor komfortsonen, men selvom det er lenge siden sist, så er det fortsatt lettere nå enn før. Den personlige utviklingen som følger med gjør noe med deg... Det å gjennomføre noe som tidligere var et ikke-tema, det føles godt, til tross for at jeg er min egen største kritiker, og prøver å gå gjennom hva jeg sa, hva jeg burde sagt annereldes og hele den regla der. Glem det, Monica. Det er ikke alltid nøvendigvis hva man sier som betyr noe, men entusiasmen og gleden man sprer. I did it - og fornøyd er jeg med det!

Helgen har alt i alt vært helt topp. Ryggen derimot har kranglet mer enn noen gang. Hvertfall som jeg kan huske.. Man har jo en tendens til å fortrenge smerter. Det tapper meg selvsagt for energi, og hodet henger overhodet ikke med nå. Så etter to fullstappede fantastiske dager, er jeg klar for noen rolige dager. Det skal bli så godt. Jeg trenger å lade opp mellom slagene, og jeg er glad jeg får mulighet til det. For meg er det viktig å ta vare på helsa. Kjenne mine begrensninger og roe ned når kroppen trenger det. Rett og slett lytte på behovet mitt der og da.

Håper dere har hatt en like fin helg som meg. Lag dere en fin start på uka i morgen :)

↧

På tide å ta seg i nakken

August 10, 2016, 12:57 pm

≫ Next: Throwback

≪ Previous: For en helg!

Hverdagen var egentlig i gang hos oss igjen, men så inviterte pappa oss en tur på hytta, og da fant vi ut at ett døgn med fisking, krepsing, bading og roing var midt i blinken. Det ble ikke så mye bading, men det var innmari godt med et døgn på hytta for det. Primitivt og enkelt, men så avslappende og deilig. Vi elsker det stedet, selvom vi bruker det så alt alt for lite!

Jeg jobber med å komme meg til hektene igjen. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men kroppen krangler noe innmari for tiden. Det er med en stor lettelse jeg kan si at det er lenge siden sist jeg hadde så vondt. Nye runder hos akupunkturen må absolutt prioriteres. Det er ingen tvil om at jeg trenger å ta litt vare på meg selv igjen. Komme i gang med treningen på treningssenteret, bli sterkere igjen og ta meg skikkelig i nakken når det gjelder kostholdet. Hele meg skriker etter en endring, og den eneste som kan ta tak i det er meg selv. Føler jeg er ett skritt lenger på vei enn mange andre da, som ønsker en endring, men forventer at det skal skje av seg selv. Her har jeg et litt mer realistisk syn på det, og jeg har innsett at det må tas tak i nå, hvis jeg skal få det bedre. Kroppen er virkelig flott, som sier så tydelig ifra hvis den er i ubalanse. Jeg begynner å kjenne den ganske så godt nå!

I morgen er det tilbake igjen i barnehagen og sfo. Barna har godt av det, og det samme har vi. Nå kan vi for alvor legge sommeren bak oss, og glede oss over at høsten snart er på vei. Jeg kan riktig nok bare prate for meg selv, men jeg gleder meg i hvertfall ;)

↧

Throwback

August 10, 2016, 1:31 pm

≫ Next: Balanse

≪ Previous: På tide å ta seg i nakken

Snakk om throwback... En mørk himmel, sovende barn, akustisk chill musikk på spotify, macen i fanget og alenetid. Dette var livet mitt før. Kveld etter kveld. Faktisk så mye som 28 kvelder i måneden tilbrakte jeg sånn som dette, helt alene. I begynnelsen var det fryktelig ensomt og rart. Kanskje også på kanten til ubehagelig. Allikevel ble jeg fort vant til det, og begynte å sette pris på disse kveldene. Tiden til å tenke, bli kjent med meg selv på, og ikke minst skrive. Så kreativ jeg var i denne perioden av livet. Jeg satt kveld etter kveld og bare skrev. Det er rart å tenke tilbake på den tiden av livet!

I kveld spiller Nicklas håndballkamp, og selvom jeg priser meg lykkelig over at livet er helt annerledes i dag, så er det noe helt spesielt med slike kvelder. Innimellom er det utrolig godt å bare være meg, med musikken og tastaturet som eneste selskap. Det tar meg tilbake til tiden jeg var alenemor. En tid som har formet og påvirket meg så mye. En tid jeg aldri ønsker å glemme og som jeg aldri ville vært foruten!

I kveld hører jeg på sanger jeg så ofte hørte på før. Sanger som var meg. Jeg innser at jeg har latt meg bli litt for påvirket av Nicklas sin musikksmak med årene ;) Jeg må oftere sette på Incubus, Semisonic, Angus & Julia Stone og Minor Majority for eksempel.. Det er musikk som gjør noe med meg!

↧

Balanse

August 17, 2016, 12:43 pm

≫ Next: Back to school

≪ Previous: Throwback

Kjæresten er som kjent i pappapermisjon, og det skal han være til over vinteren. Kanskje lenger, ulønnet. Vi får se. Uansett, her om dagen så sa han; "Før hadde jeg så lite tid til barna, så jeg måtte nyte hvert ledige minutt med dem. Nå ser jeg dem så mye, at jeg må nyte hvert ledige minutt uten dem!" Haha, er det ikke litt sånn for de fleste a? Alenetid og muligheten til å ta litt vare på seg selv er viktig. Uavhengig av om du har barn eller ei. Jeg merker selv hvor mye mer jeg har å gi på hjemmebane når jeg har mulighet til å bare være Monica i ny og ned. For meg kan den alenetiden være en lunsj i finværet med en kollega, en dag på spa med venninner, noen timer nede på kontoret mitt med kaffekoppen og macen som selskap, eller en sen kveldstur med musikk på ørene. Dette er ting jeg prioriterer i hverdagen min, som gjør meg glad. Selvsagt gir barna meg vanvittig mye glede. De lyser opp dagene og gir livet en helt spesiell mening. Samtidig er jeg mer enn bare en mamma. Jeg er Monica også. I min hverdag føler jeg at jeg får pose og sekk, der jeg får fordelt timene og dagene akkurat slik jeg ønsker det selv, tilpasset familien sin timeplan.

Både Nicklas og jeg har en del som skjer på hver vår kant. Håndballtreninger med Teo, håndballkamper for Nicklas, venninnekvelder, møter og treninger.. Vi prøver derfor å oppsummere i starten av uka hvordan de kommende dagene vil se ut. Slik ser denne uken ut for meg, som faktisk kan være en typisk uke;

Mandag - Kaffe hos en venninne på formiddagen, kombinert med en frisørtime. Teo blir med for å leke. Familietid på ettermiddagen. Fri på kvelden. Har jeg nevnt før at dette er min favorittdag?

Tirsdag - Familietid på dagtid etterfulgt av bursdagsselskap på ettermiddagen. Jobb på kvelden. Nicklas har vanligvis trening hver Tirsdag kveld.

Onsdag - Lunsj med en kollega og jobb på dagtid. Alenetid med Max og Mia på ettermiddagen, mens Nicklas og Teo er på trening. Fri/jobb på kvelden - jeg kommer jo til å titte innom facebook og instagram. Sånn er det når man jobber i nettverksbransjen. Jeg gjør mye av det samme i min jobb som mange gjør daglig uten å få betalt for det.. Så hvor mange timer bruker du på sosiale medier daglig?

Torsdag - Playdate med en venninne og bebisene våres på dagtid, mens Nicklas får litt alenetid. Familietid på ettermiddagen og et møte på kvelden etter barna er lagt.

Fredag - Et møte hos regnskapsføreren og et skypemøte med en kollega. Ellers fri. Fredager er ofte hellige her i huset!

Dette er min fulltidsjobb. Friheten den gir meg er prisløs. Jeg føler tidsklemma er glemt og at jeg får tid til det jeg ønsker og trenger i hverdagen - jobb er en del av det, da den ikke bare sørger for en helt nødvendig inntekt, men også veldig mye glede.

Nå skal jeg slå ut håret og poppe litt popcorn. Vi er nemlig skikkelig gærne, og har planer om å kaste oss ut i ett år med godtefri fra og med 19.august. Det har jeg aldri gjort før, men jeg vil bare se om jeg klarer det.. Målet er vel aller mest å begrense sjokoladeinntakter, noe jeg allerede har blitt flink til, men litt mer press på meg selv for å velge sunnere alternativer når "cravingen" tar overhånd er ikke så dumt. Det får briste eller bære ;) Popcorn skal derfor spises i kveld med god samvittighet! Vi snakkes!

↧

Back to school

August 18, 2016, 1:00 am

≫ Next: Hei, jeg er Max

≪ Previous: Balanse

I dag er det første skoledag etter en åtte uker lang sommerferie. Tenk at gutten vår plutselig er tredjeklassing. Det er sant som dem sier; tiden går raskere så fort de begynner på skolen. En ting er at han blir eldre, men en annen ting er at jeg også blir eldre.. Han nærmer seg åtte år, mens jeg føler meg ikke en dag eldre enn 21!

Denne sommeren har vi fått ladet opp batteriene våres til det fulle. Vi har også fått utfordret tålmodigheten vår, og lært oss nyttige knep når det kommer til mekling. Alt i alt en veldig fin sommer altså, men nå er vi veldig klare for høsten, rutiner og nye utfordringer. Det føler nok både store og små på. Vi har jo så mye gøy å se fram i mot alle sammen!

Første skoledag skal senere i dag feires med en tur på Tusenfryd. Teo er så heldig som har blitt invitert med av en kompis. Max og jeg skal straks ut døren og videre til to venninner av oss, Nicklas skal vel trene og Mia koser seg på ny avdeling i barnehagen. Jeg gruet meg sånn til det. Vesle lille jenta mi, ville hun være klar for storebarnavdelingen? I sommer har jeg sett en litt tøffere versjon av henne, og konkludert med at hun definitivt er klar. So far so good, det virker som hun stortrives, og godt er det for mammahjertet :)

Lag deg en fin dag!

↧