I etasjen under meg bodde Nicklas sammen med Teo i en suite. Han spiste frokost med barna i restauranten og hadde en litt mer sosial morgen enn hva jeg hadde. Da han hadde litt alenetid fikk jeg en telefon fra han. Han som alltid er så lugn begynte å merke at det nærmet seg. Nå trengte han bare å høre stemmen min. Vi hadde en fin prat, vel viten om at neste gang vi sees er i kirken. Det var veldig spesielt ❤
Han reiste avgårde til kirken lettet. Talen var skrevet ferdig og bruden var forhåpentligvis i rute. Nå var det bare resten av dagen igjen... ❤
Foto: Afo2 // Anne Grete Nogva
.jpg)
.jpg)
