Jeg hadde satt på vekkerklokke denne dagen, men våknet over en time før den ringte. Da jeg våknet stusset jeg på om jeg egentlig hadde sovet eller om jeg bare hadde slappet av natten igjennom. Ved siden av meg sov Mia søtt. Jeg lot hun sove videre. I suiten ved siden av bodde mamma og søsteren min. Vi hadde døren mellom rommene våres på gløtt, og jeg hørte at mamma var våken. Jeg tok på meg morgenkåpen og tuslet inn til naborommet. Regnet plasket ned ute, bølgene lagde en beroligende lyd og jeg kjente at hvilepulsen var inntakt. Det var en fredfull morgen.
Jeg tok på meg en avkjølende ansiktsmaske, mamma ga meg en utrolig fin morgengave og søsteren min satte på litt musikk. En perfekt start på en perfekt dag ❤ Mia ble med mormor og tante ned til frokosten, og like etterpå ble frokostbordet dekket i bryllupssuiten. Deilig mat i de lekreste farger, akkurat hva jeg hadde bestilt. Frokosten nøt jeg med to av mine tre forlovere, mens jeg så barna mine leke på stranden nedenfor hotellet sammen med Mats (forloveren til Nicklas) og Karina (samboeren hans). Sommerfuglene var der, men jeg var rolig. Stemningen var lett og vi jentene lo og fleipet som vi alltid gjør.
Etter frokosten kom frisøren. Håret mitt var overhodet ikke på lag med oss denne dagen, men det skal jeg skrive mer om i et eget innlegg. Mens hun ordnet håret mitt, fløy barna inn og ut av rommet, Benedickte (min svigerinne) sørget for at de små hadde det fint, pappa tittet innom, mamma ble rørt hver gang hun pratet til meg og forloverne mine var der med meg nesten hele tiden. Vi tok et glass prosecco, hørte på musikk og følte at vi hadde all tid i verden. Både fotografen og frisøren påpekte hvor rolig jeg var - og det var jeg også, helt til følelsene plutselig rev tak i meg. Snart skulle jeg gifte meg med min aller bestevenn og kjæreste ❤
Plutselig løp tiden så raskt. Brudgommen hadde reist til kirken, og der sto jeg - i morgenkåpa. Da økte pulsen betraktelig og den rolige bruden måtte begynne med noe som liknet på pusteøvelser. Følelsene var mange. Hjertet hamret i brystet mitt. Og tårene var ikke langt unna ❤
Foto: Afo2 // Anne Grete Nogva