Jeg våkner av at Max ligger og titter på meg. Klokken er 09:30 og resten av huset har allerede vært våkne et par timer. Jeg ønsker Max en god morgen og han smiler skeivt tilbake. Jeg titter ut soveromsdøren og sier til Mia og Teo at det er en liten en som ønsker å si god morgen til dem. De løper som ville hunder inn mot soverommet. Alt er en konkurranse - hvem kommer først fram til lillebror? De ligger tett inntil lillebroren sin. Det ser tilsynelatende idyllisk ut, men kjeften går på dem begge. De krangler om hvem som skal få lov å kose, hvem som skal få ligge nærmest, om han vil ha smokken eller ikke. Mia mener selvsagt alltid at han vil ha smokken, og dytter den inn i munnen hans til han omtrent brekker seg. Teo synes ikke noe særlig om det, og kaster smokken bort. Krigen er et faktum. Åh, livet med tre barn - aldri et kjedelig øyeblikk ;)
Permisjonen min er straks over. Jeg er ikke som mammaer flest tror jeg, for jeg gleder meg stort til å være 100% back in business. Det er ikke vanskelig å være hjemmeværende mamma og trikse businessen i mitt tilfelle. Selvsagt kreves det litt mer planlegging enkelte ganger, men det gjør det stort sett alltid med barn inn i bildet. Jeg føler meg priviligert som har en jobb som kan tilpasses etter livet og ikke omvendt. Permisjon oppleves derfor som overflødig for meg. Om et par måneder er det derfor Nicklas sin tur til å nyte permisjonslivet. Han skal være hjemme med oss i ca 1 år. Da har vi ett helt år sammen som en familie, der vi er mer enn tilgjengelig for de tre barna våres og kan følge dem tett opp begge to. En drømmesituasjon for oss, der frihet står i fokus og tidsklemma blir kastet bort!
For 2,5 år siden ante jeg ikke at jeg skulle ha et slikt liv nå, med en så stor frihet på alle områder. Jeg kastet meg ut i et nokså ukjent terreng, men jeg valgte å se på dem som hadde gått veien før meg. Lære. Når de hadde klart det, hvorfor skulle ikke jeg klare det? Jeg jobbet mye med å få troen på meg selv, og etter én uke med dedikert arbeid var jeg bestemt; jeg skulle gjøre dette til min fulltidsinntekt. Få måneder senere hadde jeg nådd målet mitt, og siden har inntekten økt omtrent for hver måned. De fleste har lønnsforhøyelse én gang i året. Jeg kan ha en lønnsforhøyelse på 10 000 kroner eller mer fra én måned til en annen. Det samme kan teamet mitt. Vet du hva det betyr for meg og for oss som familie? Trygghet. Både nå og i fremtiden. For den dagen Nicklas og jeg faller fra, vil businessen gå i arv til barna våres, med den gjentakende inntekten vi har opparbeidet oss. Man kan på mange måter kalle det vår livsforsikring.
Ikke alle når sine mål like raskt som jeg har gjort (eller raskere - det jeg har oppnådd er langt ifra unikt) men så lenge man ikke gir opp når man målene sine til slutt. De fleste har opparbeidet seg en stor karriere med en veldig god gjentakende inntekt i løpet av 2-5 år. Når man får litt perspektiv på livet innser man at 2-5 år for å bygge opp en karriere med en økonomisk frihet ikke er lang tid. For noen er målet å få mulighet til å redusere stillingen i sin "vanlige" jobb, og da kan man snakke om måneder fremfor år. Er det ikke fint at det finnes en mulighet for alle som kan gi mer tid? Mer tid til å gjøre det livet virkelig handler om; å nyte - hva du enn måtte legge i det. Familietid, reiser, trening, late morgener uten stress... For det er det jeg ble tilbudt, og det er det jeg også tilbyr videre; en mulighet! Den samme muligheten reddet meg. Det høres kanskje brutalt ut, men det er slik jeg opplever det, og jeg er evig takknemlig.