Noe av det jeg setter mest pris på ved min jobb er at jeg selv er sjefen over min tid. Jobben må selvsagt gjøres, for uten en innsats vil også resultatene utebli, men jeg kan bestemme hvor og når jeg skal jobbe - og ikke minst tilpasse det etter dagsformen og familien. Det var akkurat det jeg søkte da jeg startet opp, for på daværende tidspunkt så fungerte ikke jeg i en tradisjonell 8-16 jobb, i og med at kroppen ikke taklet to dager på rad med action. Helsebiten skal jeg ikke gå mer inn på nå, men jeg priser meg lykkelig over at jeg har flere gode dager enn vonde, og at det ikke lenger preger livet mitt på samme måte. En medvirkende årsak til det er nok at livet mitt ikke inneholder like mye stress som før, til tross for at det enda er nok å henge fingrene i. Stress er nemlig ikke det samme som å ha mye å gjøre nødvendigvis!
I dag dro jeg med meg min kjære Mulberry og vendte nesen mot Oslo. Møtetid. Jeg elsker hjemmekontor og muligheten til å jobbe fra sofakroken, men det er samtidig møtene med kollegaer som gir meg energi og ekstra giv. Balansen mellom alenetiden og det sosiale på jobb er helt topp!
Jeg plukket opp Eva ved Munchmuseet og så dro vi videre til Grünerløkka. Jeg var mer enn klar for tapas på Fontés, og ikke minst få catchet up litt med min kjære kollega. Hun var naturligvis i bryllupet vårt, siden hun også har blitt en av mine nærmeste venninner, og holdt en fin "takk for maten"-tale, men der var det ikke helt rom for å skravle så alt for mye. Derfor var det ekstra hyggelig med en lunsjdate i dag. Planen var selvsagt å jobbe, for når vi legger hodene i bløt sammen så blir det alltid magi ut av det. Vi har så likt syn og tanker på hva som skal til for å drive en suksessfull business, og ideene koker og humøret bobler hver gang vi får mulighet til å jobbe sammen. I dag var intet unntak. Business and pleasure på sitt beste!
Jeg dro fra Oslo med et smil og følte virkelig at vi fikk vært så effektive som vi pleier å være sammen. Det handler ikke om antall timer man legger ned, men hvor effektive man faktisk er når man først jobber. Etter noen få timer i hovedstaden kom jeg hjem tidsnok til å ta imot Teo som kom fra skolen. Da var det bare å smøre matpakke, pakke håndballbagen og hente Mia og Max i barnehagen. Hver Torsdag trener Teo, og da må jeg kjøre han til hallen der treneren hans (Nicklas) venter. Det er en kabal vi ikke hadde fått til å gå opp hvis ikke jeg hadde hatt den jobben jeg har, i og med at treningen starter såpass tidlig.
Resten av ettermiddagen tilbrakte vi hos mamma. Mimret om bryllupet, spiste taco og koste oss glugg denne helt vanlige, men O´så fine Torsdagen. Håper du har hatt en fin dag også :)