En epoke nærmer seg en avslutning. Minstemann begynner å bli stor, og snart skal stellebordet kastes ut. Det føles skikkelig rart. Livet mitt har handlet om småbarn, svangerskap, fødsler og barseltid i 10 år, og nå er dette altså en epoke som nærmer seg en avslutning. Små barn kommer jeg (heldigvis) til å ha i mange år til, men produksjonsselskapet har lagt ned sjappa. I hvertfall tatt et valg om å stoppe selve produksjonen. Man kan jo aldri si hva fremtiden bringer, men sånn vi ser det nå så er vi veldig fornøyd med våre tre friske barn, og føler virkelig at familien er 100% komplett. Det er uansett litt vemodig å tenke på at vi aldri skal få oppleve det største i verden igjen. Det tror jeg de fleste føler uansett hvor mange barn man har fått, men jeg har vært heldig å få oppleve det største i verden hele tre ganger. Over gjennomsnittet mange ganger. Vi har jo også så mye vakkert å se fram i mot sammen med de fine barna vi har. Mye å glede oss over og til - og samtidig lettet over at valget er tatt. En ny epoke kan begynne!
Det føles rart å avslutte en epoke som flere av våre venner ikke engang har begynt på, men det skal bli godt med litt bedre plass på badet. Jeg har sett meg ut et fint badehåndklestativ ;) Jeg har også bestilt tantebarn, så flere små bebiser i familien vil det nok komme med tiden :)