Etter en pause som føles som måneder, kjenner jeg endelig behovet for å skrive igjen. Den siste tiden har jeg savnet det! I ny og ned har jeg tatt fram macen og skrevet noen ord til dere, men pausen føles vel egentlig mer som 2 år. For så lang tid har det gått siden jeg var daglig innom bloggen og så på det som min store hobby. De siste par årene har vært hektiske. Positivt hektiske vel og merke. Så mye fantastisk har jo skjedd. Samtidig har bloggen blitt nedprioritert i denne tiden, og slik må det være i ny og ned. Døgnet har bare 24 timer, og da får man luke ut det som stjeler energi og fylle på med det som gir energi. Det føler jeg at jeg har gjort :)
Nå ventes derimot en ny epoke. Mammas lille baby skal i barnehagen. Max har rukket å bli 1,5 år. Han er en så herlig liten rampegutt, som smelter hjertet til oss alle. Det har vært fantastisk å ha han hjemme med meg så lenge. Jeg har kombinert tilværelsen som hjemmeværende mamma med min karriere, og klart å komme meg gjennom det hele med hodet over vann. Max har vært min hovedprioritet, og så har jeg gjort det som må gjøres når det gjelder jobb. Det er et valg jeg har tatt. For min egen del, for Max sin del og for vår families del. Det eneste riktige for oss. Samtidig har min karriere stått på stedet hvil denne tiden, og jeg har ikke nådd ett personlig mål de siste to årene. Det har vært helt greit, for målene nådde jeg på løpende bånd i forkant av svangerskapet, og mens jeg har vært fulltidsmamma har jeg heldigvis vært vitne til at mange av mine kjære teamkollegaer har nådd sine mål, og det oppleves på mange måter som enda bedre. Nå derimot, nå er jeg klar for action igjen! Ambisjonene er store og drømmene er mange. Det skal bli godt å kunne brette opp ermene og fokusere 100% på jobb, trening og husarbeid (de tre tingene som er med på å skape balanse i livet mitt - en balanse jeg er helt avhengig av for å ha det bra) mens barna er i barnehagen/skolen, for så å være 100% mamma når dem er hjemme. Jeg har savnet en slik hverdag den siste tiden!
Vet dere hva det betyr? Det blir også mer tid til å ta opp min hobby; å skrive. For nå som alle tre barna skal gå noen timer hver dag i barnehagen og på skolen, så innebærer det at jeg får enda mer frihet i min hverdag. Det er en frihet jeg setter ekstremt pris på. Det er den friheten som sørger for at barna kan ha kortere dager i barnehagen, at de kan ha en fridag bare fordi vi har lyst til det, at eldstemann kan slutte på SFO og slippe å komme hjem til et tomt hus, at jeg kan trene når jeg vil og tilpasse jobben etter livet fremfor omvendt. Det er den friheten jeg har blitt så avhengig av, som sørger for et ekstra rikt liv med mindre stress. Mindre stress som har bidratt til mye bedre helse. Jeg har mye å være takknemlig for - og akkurat nå er jeg takknemlig for fem ukers ferie med barna, og ikke minst barnehagestart til uka. Det skal bli litt godt det også nå ;)
Håper gamle og nye lesere vil titte innom her fremover, og legg gjerne igjen en hilsen. Det gjør det jo så mye mer inspirerende og hyggelig å dele med dere. Hejdå!