Velkommen til min virkelighet!
Det er ikke mye glam som preger min hverdag for tiden. Håret er stort sett i en dott, sminken på halv tolv og ammepuppa på vift i tide og utide. La oss ikke glemme mine nye accessories; posene jeg har plassert under øya. Timeplanen er hektisk, mor er utslitt og ryggen krangler. Type så hardt at den får meg uten forvarsel ned i knestående foran mine barn. Ikke kult. Det har virkelig blitt hele pakka på en gang. Ergo; litt for mye for en nybakt mor til at jeg klarer å henge med i svingene uten å felle et par tårer. Men jeg prøver så godt jeg kan, og minner meg selv på at jeg bare er et menneske. Hvis dere lurer så er det beintøft å fikse til visninger, (prøve å) selge, kjøpe og pusse opp hus, samtidig som man prøver å komme til hektene etter et svangerskap og ikke minst vende seg til den nye rollen som trebarnsmor, med alt det innebærer.
Her om dagen var Max og jeg på en noe for sen legekontroll. Den skulle jeg egentlig vært på i forbindelse med 6-ukerskontrollen, men når hodet består av bomull kan sånt lett gå i glemmeboka - både en og to ganger. Det var Max som var på kontroll og vi skulle starte med veiing (han veier forøvrig 4,8kg nå). Disse små gutta har ikke helt kontroll på utstyret sitt (det gjelder forøvrig mange voksne gutter også), og ikke overraskende tisset han ned hele helsestasjonen. Legen lo hjertelig mens vi tørket opp. I det jeg bøyde meg ned kom en ny stråle - rett i hue på meg. Det rant urin nedover ansiktet mitt. Legen sto knekt over vasken og lo som bare det, mens jeg humret med og tenkte på hvor høyt jeg elsker livet mitt. Man føler seg liksom aldri ordentlig ren som nybakt mamma uansett, så en skvett urin fra eller til spiller vel ingen rolle ;)
Det minner meg forresten på hvordan det er rett etter fødsel. Melk, blod og svette all over the place. Man tar seg en etterlengtet dusj, står nytørket på baderomsgulvet og rekker å føle seg ren og fresh i nøyaktig 1 minutt, før blodet renner nedover låra og melkespruten står ut av begge puppene. Da skjønner man at det ikke er noe håp, og drar på seg bleia(!), dytter jura ned i ammebhen og polstrer igjen matfatet med ammeinnlegg og ull uttapå der igjen. Et av mange sexy øyeblikk, som man sent vil glemme.
Slike situasjoner kan dog føre til mang en god latter. Spesielt i stad da Max gulpet meg inn i munn. Mia braste ut i latter, og det tror jeg jaggu faren hennes gjorde også. Ikke mye glam, men latterlig mye kjærlighet i det minste :)